Hva er det vi ser? En film om vår og Østerrikes store helt, Falco, er på trappene i februar. » Verdammt, Wir Leben Noch» heter den, og handler om den ekstremt interessante og karismatiske rapperen og rockestjernen Falco, den største tyskspråkelige stjerna verden har sett (om vi tenker etter annen verdenskrig vel og merke…).
Amadeus sier du, og den er vel og bra, men ikke glem at Falco var høyt aktet blant annet hos Afrika Bambaataa og annen N.Y.C eksellense før hans tragiske og noe enigmatiske død i 1998. På åttti-tallet var Falco med andre ord the man, i alle fall om the man er noe blek og kantete i lingoen. Men jet-set i Wien har aldri vært noen spøk – se for deg blanke, tysk-produserte biler, smokinger med snitt og glinsende sleiker. Drøggs og synthesizere. Klassisisme og futurisme. Falco var på alle måter et produkt av sin tid – han levde bare ut det han følte var arven etter sin store helt, Mozart. For en type!
Selv har jeg vært på en Falco-musikal i Berlin. Den var helt rå. Høydepunktet kom i form av et gigantisk pappmaché-fjell av lissom-kokain som satte seks skoleklasser i ekstase. Hele salen reiste seg i det ærverdige teateret og danset med til tonene av «Der Komissar», Falcos kanskje aller hippeste låt. Klumpen vokste i halsen, hjertet banket i takt, jeg var glad og vemodig på samme tid. Skal si de får det til de tøskera. Jeg regner med at filmen blir like knall. Lenge leve Falco!
|