Med bare noen dager igjen til Justice på Rockefeller er det jo veldig beleielig at det er nytt Justice-materiale i sirkulasjon der ute. Eller er det det? Debatten har det siste døgnet rast heftig om hvorvidt låta «Hope» virkelig er et nytt stykke arbeide fra Gaspard Augé og Xavier de Rosnay, eller om det er en eller annen luring som har lagt ut et middelmådig stykke progmetall og kreditert det til Justice, sånn bare for moro skyld. «Hope» skal etter sigende være hentet fra den fremtidige Ed Banger vol. 3, så selv om kontroversen er en varm potet akkurat nå, kommer den før eller siden til å bli kald.
La oss se på bevismaterialet:
For:
1. Gaspard og Xavier har tidligere vist at de har forkjærlighet for symfoniske lydbibliotek. Messingblåserne i starten kan godt være hentet fra samme bibliotek som strykerne i f.eks. Justin Timberlake-remixen deres.
2. De har tidligere vist seg som motstandere av sjangerkategorisering, og har gått ganske langt for å forhindre at folk skal kunne sette dem i bås (jfr «Fabricmiksen»).
3. «Hope» har noe fanfarepreget over seg, noe som går godt i hop med Justices storslåtte live-scenografi. Med tanke på at de aller fleste Ed Banger-produsentene på et eller annet tidspunkt har følt behov for å lage introlåter, burde dette være et format som faller helt naturlig for franskmennene.
Mot:
1. Gitarriffet høres ut som det er spilt av en 17 år gammel musikklinje-kid fra Lillehammer, på besøk hos Imerslund musikk på Grünerløkka.
2. Selv om vi forsåvidt kjenner igjen den definerte hihaten, er skarptrommelyden som hentet fra en av de døvere grunge-skivene fra 93-95.
3. I tillegg til at låta mangler en definert basslinje, har den heller ikke noen særlig interessant struktur og er, ulikt Justice, ganske fattig harmonisk.
Vel, nok spekulasjoner, den som lever får se. Her er i hvert fall herligheten.
|