Jeg har lenge ment at Keira Knightley er overvurdert. Helt greie prestasjoner i helt greie filmer – kombinert med topplassering i kåringer som “Tidenes vakreste og/eller mest sexy skuespillerinne» – er for meg ikke tegn på annet enn at stil slår substans, hver eneste gang.

Men så kommer altså Atonement . Filmatiseringen av Ian McEwen’s ufilmbare bok er ikke bare en veldig interessant film, en fengslende historie og en atmosfærisk gullgruve; det er også filmen hvor Keira Knightley endelig overbeviser.

Fra fredag 11. januar kan man på Vika 1 nyte den intrikat konstruerte og delikat portretterte historien om søstrene Cecilia og Briony Tallis, om andre verdenskrig – og om Robbie Turner; mannen som på alle måter havner i kryssilden.

Mens boken hadde en noe vag intro, med oppramsende beskrivelser av inntrykk og episoder, tar filmen tak i deg med en gang. Umiddelbart befinner du deg på Tallis-familiens enorme gods, på sommerens varmeste dag, i 1935.

Det hele er magisk og forlokkende, og stemningssikker dekor og atmosfærefull fotografering gjør at den episodiske strukturen ikke virker oppstykkende. (Dessuten er et par elegante fortellerløsninger meget effektive.)

Naturligvis hadde ikke noe av dette kunnet redde filmen om ikke skuespillerne hadde levert varene, men det gjør de altså til de grader: Saoirse Ronan er tvers gjennom overbevisende som den 13-årige Briony, James McAvoy takler arbeiderklasse-/ overklassekonflikten perfekt, og Keira Knightley har omsider funnet rollen hun skal spille. Gjennom hennes tolkning av Cecilia Tallis opplever vi ekte lengsel som aldri før.

Atonement (eller Om forlatelse, som den heter på norsk), var altså lenge sett på som en ufilmbar bok, så manusforfatter Christopher Hampton skal definitivt ha sin del av æren. Like fullt bør nok størstedelen av skrytet gå til regissør Joe Wright, og hans krystallklare visjon. Pluss det faktum at han allerede i 2005 regisserte Keira til en Oscar-nominasjon for portrettet av Elizabeth Bennett i Pride and Prejudice.

Dessverre gjør filmens konstruksjon det slik at det ikke er mulig å si mer uten å ødelegge for historiens elegante formidling og sjokkerende overraskelser, så derfor finner du heller ingen link til filmens trailer. Uansett tror jeg du vet om dette er noe for deg.

Og skulle du være en av dem som elsket boken og antar at du ikke har noe å hente fra filmen, ber jeg deg tenke om igjen. Og å lene deg tilbake, og bare nyte. For dette er elegant.