Jeg skal ærlig innrømme at mine forventninger til Vatle ikke var spesielt store. Og det er nok en av grunnene til resultatet av min personlige konklusjon som helt sikkert kommer til å trenge gjennom her, selv om det ikke er meningen. Først var det en innledende film. Den var kunstnerisk og veldig Lady Gaga, men vi liker jo henne. Deretter ble salen dekket med ett blått futuristisk lys og pumpende elektronisk musikk. Dvs. høyere forventninger.
Fantastiske vesner med enda mer fantastiske og futuristiske hjelmer gikk/danset nedover catwalken på tåspiss-sko. Nå skal det jo sies at ikke alle modellene gikk med tåspiss-sko, og at jeg ikke er så fryktelig fan av ballerinaer på catwalken, men denne gangen var det ekstremt vellykket. Det ble futuristisk og inspirerende, ikke søtt og kjipt. Følgende besto av sort lakk, glitter, mesh i farger som hvitt, beige og sort. Også cut-outs og origami på en futuristisk måte var representert. Noen farger fikk vi også se, og mest tydelig var det neongule som ga en ekstremt deilig kontrast til det sorte. Feminine kjoler med futuristisk vri, og glittrende vesner. Smiken og håret må ha vært det beste jeg noen sinne har sett på OFW.
Det hele var meget profft og inspirerende. Og var så absolutt min favoritt på OFW… noensinne tror jeg nesten. Det mest imponerende var at designeren bak Vatle, Kjersti Vatle Toresen, greide det kunststyket fåtall av norske designere har fått til, nemlig å få modellene til å se ekstremt sexy og hotte ut men ikke på den glamorøse måten, men på den kunstneriske måten.
foto: Stig Howard/lookbook.no
|