Så har han gjort det igjen. Wes Anderson. Ny film, nytt univers. Ny stil, ny tone. Ny historie. Eller, vent. Historien er ikke ny; Roald Dahl skrev Fantastic Mr Fox allerede i 1970, da som en barnebok, riktignok, men Anderson har på fiffig vis (og med god hjelp av sin venn og The Squid and the Whale-regissør Noah Baumbach) forlenget, ‘forledret’ og Andersonifisert den originale 82-siders historien – uten å fjerne den umiskjennelige og høyst underholdende Dahlskeheten. Kudos.
Og så har han valgt å formidle det ferdige resultat i gjennom en uimotståelig sjarmerende, egenartet, usedvanlig velkledd og perfekt gjennomført form for stop motion dukketeater. Kudos igjen. Med et stemme-ensemble av sjeldne proporsjoner (Clooney, Streep, Murray, Schwartzman, Defoe, Gambon, Wilson og mange flere) som tross sin ekstreme stjernestyrke ikke forstyrrer den totale, behagelige, low key, ‘fungerer som en velsmurt enhet hvor ingen prøver å stjele showet’-opplevelsen. 3-0 i kudos.
Så her er det bare én ting å gjøre folkens: Kom dere på kino! Kos dere hele filmen gjennom. Fortell en venn. Se den om igjen og kos dere om igjen. Bare pass på å se originalen, på kvelden, for dette er ikke lenger en historie skrevet først og fremst med tanke på barna, men snarere på foreldrene – eller i alle fall dem som er gamle nok til å være foreldre. Og/eller som kjenner igjen problem relatert til selvrealisering vs. forpliktelser, ønsker vs. virkelighet, osv. (Taklet på den aller minst formanende måte.) Fantastisk.
Fantastic Mr. Fox har har premiere fredag 5. februar og kan sees på Colosseum 3 og Ringen 2.
|