Et av pophistoriens fineste, men samtidig mørkeste øyeblikk er Brian Wilsons låt «A Day In The Life Of A Tree» fra Beach Boys-skiva «Surf’s Up». Ganske mutters alene sitter Brian foran orgelet og synger om livet sitt som svinner hen i en tåke av reseptnarkotika og kreativ tørke. Det er uendelig dypt og banalt på en gang, akkurat slik perfekt pop skal være, og i hvert fall i mine ører avslutningen på tanken om popmusikk som en fremmadskuende og positiv musikkform. «Folk vil bare ha det gøy» og «Det er jo bare pop» er utsagn han begraver i sandkassen under pianoet med denne låta.

Ok, nok om det. Du har helt sikkert ikke et analt forhold til Beach Boys anno 1970, men jeg tipper bandet Truls and the Trees (ser du sammenhengen?) har det. Skogens godlynte vokter kaller sjefen Truls seg, og fy for en skog han passer på. Deres nye plate «Ailanthus» er nemlig noe av det mest oppløftende jeg har hørt av norsk musikk i år, og selv om «referansesterk» er et ukvemsord, er det i denne sammenhengen udelt positivt. Musikkskogen Truls and the Trees vandrer rundt i er potent og frodig. Et stort Arcade Fire-tre her, en liten Guided By Voices-busk der og jommen litt sånn Motorpsycho prog/psych jødsel rundt omkring. Kanskje noen United States Of America og Robert Wyatt-blomster også? Elgen Brian gresser i alle fall fredelig i solnedgangen. Det er både lyst og mørkt her inne, og Truls and the Trees virker som noen hyggelige hobbiter der de loker rundt. Får bare håpe de finner veien ned til urbane Blå på fredag, for da holder de release-party, og der bør du også være. Skiva finner du i sjappa mandag. Treskalle.

NB! Legg igjen speiderkniven hjemme – det er altfor mye blod i Oslos gater allerede! Som premie får du eksklusivt to låter fra «Ailanthus».

Truls and the Trees – Upside Journey

Truls and the Trees – Cardinal Mountains Heart