En liten, musikkestetisk utlegning her. Jeg liker hunder som passer på katter og katter som smeiger seg opp mot hunder. Jeg liker en klype sukker i sausen og ørlite granne salt i sjokoladen. Jeg liker folk som snakker med hverandre i stedet for å skule på hverandre fra hver sin side av veien. Jøder som henger med palestinere. Politifolk som henger med skurker (litt sånn som John Christian Elden, bare at han er advokat). Kort sagt liker jeg all trivelig og grensesprengende virksomhet. Derfor er det lite som gjør meg like glad som når musikere bestemmer seg for å samarbeide med musikere «på den andre siden». Hip hoppere som går kunstrock. Technofolk som krever rap.
Her er to eksempler. Trizzy er kanskje best som A-Trak, wunderkid-DJ med forbindelser til Kanye West. Architecture in Helsinki er australske (tenk det du) og så sære som de vil være.
Architecture in Helsinki: Heart it Races (Trizzy’s Rusty Tin Can Mix)
Scuola Furano er en italiensk house-DJ som ikke er redd for å få fingrene sine skitnet til av litt electro og rap. Denne remixen av samme Kanye West låter egentlig litt som om den kunne vært produsert i 1985. Også da i Italia. Historien biter seg selv i halen, og vi liker det.
Kanye West: The Good Life (Scuola Furano’s S In Tha mauS Remix)
|