En flodbølge av partymusikk laget av (og for) dårlige mennesker kommer til å spyle oss alle ned i kloakken. Siste skvett ut er er en trio fra Camden i London, Man Like Me. Dette er selvfølgelig ikke så ille som jeg vil ha det til. Antagelig er gallen i innledningen bare et uttrykk for missunelse og angst. Synd for meg. Man Like Me er blide karer, og lager partymusikk for partyfolk. Gjerne den litt drita typen med dårlige tenner. Vi kan imidlertid spore mer enn bare studentiver og dank i låtene deres. De har nemlig noe som de andre blog-heltene ofte mangler:
De er bouncy, joviale, ekstremt catchy, og i tillegg er det helt tydelig at det ikke er noen proffe branding-genier som trekker i trådene for disse guttene. De er ikke så verst utseende heller. Tynne (selvsagt!), obsternasige, blide og glade. Som en blanding av Beastie Boys, The Streets (dritt!), the Pouges og Hot Chip på samme scene. Som om electro-punks, hvite rappere og britiske alkoholister traff hverandre i friminuttet og ville feste sammen. Slett ikke verst. Og den jævla åttendels distortede synth-bassen er milevis unna. For tiden er bandet ute og hoier som support for Chromeo. Først i London, så til LA. Det blir sikkert fest. Obligatorisk MySpace-sjekking her. Og hiten demmers, Oh My Gosh har vi klistret inn under her. Den er kul!
Man Like Me – Oh My Gosh
|