Amazon er i disse dager på lanseringsferd. Deres nye og vidunderlige herlighet heter Kindle, og er en ereader – for ebooks, naturligvis. Den skal koste circa $400,- og skal være innmari lur, praktisk og toppenfin. Og om ikke lenge skal den ta over for gamle, kjipe, dølle, umoderne og cellulosebaserte greiene vi til daglig kaller bøker. Men det tror jeg ikkeno’ på.
Grafikken er etter sigende nesten like god som i en vanlig bok – men bare nesten. Saken er at det er akkurat denne ‘nesten’ som gjør deg sliten i hodet, på kun kort tid.
Og dessuten: Kan du gjøre små notater i margen på en Kindle? Kan du ta den med på do, til spisebordet, på stranden, på båten – uten å risikere at en uheldig plassert skvett eller splasj kortslutter hele boken? Eller bla fort gjennom den, for å få en følelse av strukturen? Eller støtte opp et vaklevorent bord uten at skjermen sprekker? Tror ikke det, nei.
Noen vil naturligvis kaste seg på innovasjonspionérbølgen, men jeg tror de kaster bort pengene sine. Dessuten vil de ganske fort savne duften. Duften av gammel, ærverdig (eller ung og uærbødig), litteratur. Duften av trykkeriferske førsteopplag. Duften av kunst og kultur.
Og så er det så mye lettere å skryte på seg et velutviklet intellekt ved å strategisk plassere gamle bøker rundt om i hjemmet, på pulten, i togkupéen, på trikkesetet, ved kafébordet og overalt ellers man forsøker å imponere noen.
|