Scott Walker (f. Noel Scott Engel), er en snurrig skrue. Som ung var han frontfigur og vokalist i The Walker Brothers, før han gikk solo (med albumene Scott 1-4, årene 1967-1969). Som soloartist var han sterkt influert av Jacques Brel, Kurt Weil og Albert Camus. Han sang store og smektende ballade-aktige popsanger, og perfeksjonerte rollen som den intellektuelle smukkas. Naturlig nok vasset han i damer, og levde herrens glade dager inntil han plutselig fikk nok – og trakk seg tilbake. I 1983 slapp han Climate of hunter, før han forsvant igjen. I 1995 dukket han opp med Tilt, og i fjor skjenket han verden The Drift.
I denne filmen får vi se en langt mer åpen og tilgjengelig Scott Walker enn på mange, mange år, vi får se intervjuer, høre musikk – og høre størrelser som David Bowie, Jarvis Cocker og Radiohead fortelle om sitt forhold til mannen og hans musikk.
I og med at det hele er orkestrert av en regissør av Stephen Kijaks kaliber, føler vi oss helt trygge på at dette bør sees. Når Kijak i tillegg er tilstede i salen (Eldorado 2, kl. 1830), er der definitivt ingen grunn til å nøle.
– Åsså er’e gratis ‘a, gitt…
|