Flere bilintervjuer med franske musikere! Musikk i bil er faen meg noe av det vi kommer til å savne mest etter at hele verden har gått over til sesamfrø, hydraulikk og solenergi. Vi får nyte det mens vi kan.

På fredag plukket vi opp en sindig fyr fra Alsace på Gardermoen. Fyren heter Laurent Heinrich og er bedre kjent som Lifelike, en av de mest solide produsentene og remixerne Frankrike har om dagen. At han kan sin musikkproduksjon er hevet over enhver tvil, men kunne han sin musikkhistorie? Vi lot ham få smake på noen opplagte, og noen uopplagte låter fra Smug-harddisken.


– Dette må være noe fra midten av 80-tallet. Hm… Det lyder kjent. Er det Badarou? Eh.. Willy Badarou eller hva han heter.
Jepp, Wally Badarou. Franskafrikaner med synthfingrene sine i så godt som alt Level 42 har gjort.
– Wally var det, ja. Han liker jeg! Hør på keysa, han her vet hva han holder på med.


– Talking Heads! Denne låta er med på Stop Making Sense-videoen trur jeg, men jeg husker ikke tittelen på låta …?
Den heter This Must Be the Place (Naive Melody).
– Aha. Jeg liker den. Jeg kjøpte faktisk flere Talking Heads-skiver sist uke. Jeg er en stor tilhenger av musikken deres.
MGMT har gjort en cover av denne låta. Har du hørt den?
– Nei, det trur jeg ikke. Jeg har ikke hørt så veldig mye på de nye greiene til MGMT. Jeg har ikke kjøpt det siste albumet, men har et par låter. Solide greier. Jeg har faktisk den skiva de ga ut før de ble signet av Columbia Records.


– Denne var vanskelig. Litt Isaac Hayes-ish, selv om jeg vet det ikke er han. Nei, dette klarer jeg ikke gjette.
Det er p-funk fra storhetstiden til George Clinton. Parliament Funkentelechy Vs. the Placebo Syndrome.
– Ok, jeg er ikke så kjent med Parliament, selvom jeg selvsagt har hørt noe på de. Jeg liker de tidlige 80-talls greiene bedre. De er flinke musikere, men det er ikke helt min bag. George Clinton’s Sample Some of Disc – Sample Some of D.A.T. har jeg imidlertid hatt masse glede av. Det er en ren sample-CD med små lydklipp hentet fra hele katalogen hans.


– Ah … Dette høres ut som America?
Nei, du er ikke så langt unna, men det er ikke dem. Noen av de er amerikanske, da. He-he..
– Nei, jeg gir opp. Hvem er det?
Det er gamlingene Crosby, Stills, Nash & Young med Marrakesh Express.
– Okei. Jeg var nok for ung da dette ble gitt ut. Kremt …
Men hører du noe særlig på annet enn dansemusikk til vanlig?
– Njaei … Ikke så mye egentlig. Jeg lever litt i min egen ‘musikalske boble’, og da blir det naturligvis litt begrenset. Men jeg sjekker ofte Youtube og litt blogger og sånt, for å finne ny musikk og kanskje bli inspirert. Jeg liker stemningen i denne låten da. Koselig, glad og ukomplisert.

– Er det Sister Sledge? Ikke? Det lyder kjent, men jeg har ikke noe bedre forslag.
The Source heter de. Låta er You Got The Love, med Candi Staton. Det finnes også en rave-versjon du kanskje har hørt?
– Nei, tror ikke det, men jeg liker denne låta og hvordan den er mikset. Nesten ingen bass. Fin, men jeg hadde aldri klart å gjette meg frem til gruppa.


– Dette har jeg hørt før! Jeg kjenner igjen den starten med «two step, two step» … Jo jo, dette er Chromeo! Men en remiks?
Stemmer! Russ Chimes’s Fancy Footwork-remiks.
– Nå gjenkjenner jeg remiksen også. I like it!


– Dette må være noe fra slutten av 80-tallet. Høres sånn ut på trommene ihvertfall, men jeg vet ikke hva det er.
Låta heter Dub Like An Egyptian. Orginalen er av The Bangles, men dette er en edit fra Todd Terje. En norsk DJ. Du kjenner kanskje til noen fra «Oslodisco-scena»?
– Hm. Ja, Lindstrøm kjenner jeg til ihvertfall. Og jeg har hørt noe i samme kategori fra andre, men jeg er litt dårlig på navn. He-he… Det er ikke noe jeg hører mye på.
Finnes det noen type (relevant) musikk du aldri kunne finne på å spille?
– Men skal jo aldri si aldri, men selvsagt finnes det. David Guetta er ett eksempel. Det er musikk jeg aldri kommer til å spille!


– Hm.. Er dette enda en bootleg?
Dette er ei dame som kaller seg Lauren Flax, og Låta heter You’ve Changed.
– Dette har jeg aldri hørt før. Vet ikke helt hva jeg skal si om den heller.
Hva syntes du om at den tidligere 90-tallshousen plutselig låter fresh igjen?
– Æsj, jeg liker det ikke. Noe tidlig 90s acid er kult, det har jeg masse skiver av. Men dagens greier er alfor kalde – det mangler sjel. Ikke min stil. Alt er så kalkulert og mye av det for å oppnå kommersiell suksess – som den Guru Josh Projects låta, for eksempel. Den gir meg hodepine. Den er rett og slett ræva, men det var jo riktignok orginalen også, hehe.

– «She’s A Maniac» fra Flashdance-soundtracket! Men dette er en remix. Det er en ekstremt vanskelig låt å remikse. Jeg prøvde en gang for lenge siden, før Ableton. Det gikk ganske så dårlig. Ha ha … De som har gjort denne miksen må være flinke!
Det er The Bloody Beetroots. De spilte faktisk på BLÅ, der du skal spille, igår. Hva syntes du om den electro bloghouse-scenen?
– Jeg syntes det er kult. Det er morsomt med freshe nye artister og kult å se at de gjør det fordi det syntes det er fett, ikke på grunn penger eller kommersiell suksess. Jeg liker den holdningen.

– Denne har jeg hørt en gang for lenge siden. Jeg kjenner igjen håndklappene. Det er gammelt, men høres alikevel fremtidsretta ut. Hvem er det igjen?
Det er Fatback Band, låta heter «Is This The Future» fra albumet med samme navn. Dette er liksom ment som et cue for oss til å snakke litt om hvilken retning musikkens kommer til å gå fremover. Hva tror du?
– Det er ikke lett å si. Jeg var litt engstelig for noen år tilbake med all delingen av Mp3er og sånt, men det har utviklet seg på en positiv måte. Før hadde man kontroll over alle utsalgssteder og distribusjonen, men sånn er det ikke lenger, og jeg trur det er en bra ting. Det er lettere for folk å få tak i musikken, og det gjør promotering lettere. Det gir også større spillerom for alternativ musikk og har bidratt til å gjøre electro mer populært. Fremtida er uforutsigbar, på godt og vondt.