Nord åpner på norsk vis: En paralysert mann står med tomt blikk og
stirrer utover et forblåst, snedekket landskap. Omsider vekkes han til
live, publikum er blitt fortalt at han har sitt å slite med og
handlingen kan begynne. Det vil si, først skal det understrekes igjen
og igjen at Jomar ikke helt henger med i virkeligheten. Han sitter
apatisk og røyker rullings og drikker sprit fra plastkanne med
ytterdøren på vid vegg. Han sloss med sin bestevenn, i stormende
sneføyk, fortsatt uten å reagere på vær og kulde. Så sitter han urørlig i
døråpningen, mens stormen raser – stadig uten å ense temperaturen.
(Siden kjører han også snescooter i minst 10 grader minus, uten skjerf
og lue.) I det hele tatt er det mye som ikke blir overlatt til
fantasien. Mens andre ting forblir bemerkelsesverdig usagt.
Det som kanskje på papiret var småfikst og elegant havner på lerretet
gjerne et sted mellom ‘norsk film-snodig’ og lite troverdig – men
heldigvis ikke hele tiden. Nord byr også på en del godt skuespill og et par
genuint minneverdige øyeblikk, men alt i alt blir det for spedt.
Nord har premiere fredag 6. februar og kan sees på Ringen 2, Colosseum 3 og Saga 3.
|