Og nå en liten gladsak vi har sakset fra vår lokale presseflora, med et bonusintervju fra vårt eget kontor! Høyremannen, statsaktivisten og Stewie (Family Guy)-lookaliken Kåre Willoch engasjerer seg i mer enn nasjonal økonomi og midtøsten-konflikter. Hans nye kampsak er, vent på det, bedre toalett – til seg selv.
Det er ikke kødd en gang. Vi vet ikke hva som er mest fascinerende: at 80-åringen Willoch bruker sin tid og politiske erfaring til å søke om tipp topp toalettfasiliteter på hytta si, eller at en større avis for voksne mennesker finner glede i å rapportere om dette til hele Norge (i hvert fall sørlandet).
Er Kåre Willoch en folkehelt eller en kjiping? Debatten har rast siden 70-tallet. Spør du en av våre kolleger her på Smug HQ vil han innbitt hevde at oldingen er det siste. Han minnes en gang tilbake på slutten av 80-tallet, da han jobbet som turistguide på et museum på Sørlandet, og Kåre Willoch entret museet med kone og et vennepar.
SMUGSKRIBENT: Jeg overdriver ikke når jeg sier at han var en av de frekkeste gjestene jeg hadde i løpet av de to årene jeg jobbet på museet.
Hvordan det?
SMUGSKRIBENT: For det første ville han ikke betale. Jeg tror adgangssummen var 10 eller 20 kroner, men han følte seg åpenbart som så mye av en samfunnsstøtte at han mente at han slapp. De skulle «bare inn og titte litt». Men det endte med at de betalte til slutt, tror jeg.
Hva mer husker du?
SMUGSKRIBENT: Jeg husker jeg begynte på den vanlige guiderunden min. Det er museum med mange kriker og kroker, og siden de fleste gjenstandene står ute, var vi pålagt å følge med alle gjestene rundt i huset. Men det ville ikke Willoch. Han nærmest dyttet meg vekk med den lille kroppen sin, og sa at «det blir ikke nødvendig. Vi klarer oss selv».
Hva følte du da?
SMUGSKRIBENT: Jeg var 16 år, og han hadde nettopp vært statsminister, så jeg følte jo at jeg ikke hadde noe jeg skulle sagt. Samtidig ville jeg gjerne følge reglementet til arbeidsgiveren min. Jeg prøvde å mokke, men ble hysjet på.
Fortsatte du å følge etter dem likevel?
SMUGSKRIBENT: Ja, jeg prøvde å holde et øye med dem et par rom innover i museet. Men jeg ga fort opp etter noen stygge blikk. Det som overrasket meg var at Willoch selv tok opp rollen som historiker og guide. En del av det han sa var rent sprøyt, kokt sammen for å imponere gjestene sine.
Er du sikker på at du husker dette riktig?
SMUGSKRIBENT: Ja, mer eller mindre. Han tenkte sikkert at jeg bare var en gymnasiast uten peiling whatsoever. Men faktum var at jeg hadde lest meg opp på lokalhistorie det siste året. Jeg var et kunnskapsmonster den sommeren. Men det var kunnskap han og følget hans ikke var interessert i.
Hva tenker du når du ser Willoch i dag?
SMUGSKRIBENT: Jeg har egentlig aldri likt ham etter det. Jeg tenker at noen offentlige personer viser sitt sanne ansikt når de tror at ingen ser dem. På 80-tallet var det jo ingen fare for at en 16-åring skulle gjøre noe med en sånn episode. Det ville vært vanskeligere nå. Heldigvis. Kanskje resultatet blir kjipingene sakte men sikkert forsvinner fra den offentlige sfæren?
Noe du vil si avslutningsvis?
SMUGSKRIBENT: Nei, men jeg håper vel innerst inne at en kommunal rådgiver setter en stopper for toalettet han har på ønskelista si. Vi lærer jo alle mest når vi ikke alltid får det som vi vil. Og det sies jo at også gamlinger kan lære, hvis de konser på noe.
Bonusfoto: Willoch foran hytta si i gladere dager (1995). Ingen problemer med toalettbesøkene den gangen.
|