For noen år siden ble vi vitne til at en 89 år gammel mann døde av multipel organsvikt. Det var trist. På dødsleiet hadde han mistet evnen til å stokke ord, og snakket usammenhengende om alt mulig. Noen av det siste han sa var «Japo». Om og om igjen. «Japo, japo, japo, japo …». Du slette tid.
Tilbake til maten: Den pleier alltid å være god. Ved siste bestilling tok vi med oss et brett med laksebiter og et brett med tunfiskbiter. Laksen var god, tunfisken var nok litt gammal. Lukta fisk. Ikke digg fisk. Det får gå for denne gang, det var jo høytid rett rundt hjørnet og greier. Vi har sansen for folka som jobber på stedet, de er kjappe og joviale, og lar deg ikke stå i kø for lenge. Flinke folk.
Hvis man er så heldig at man kan legge inn måltidene utenom rushet, kan det funke å spise i restauranten også, men det er tydelig at de fleste kundene foretrekker å ta med maten hjem. Vi tolker det som et slags trygghetstegn at halvparten av kundene betaler og forsvinner med maten før de har smakt på den. Prisen er helt ok. Se menyen her. Eneste triste med dette er at det ikke er noe digg å spise sushi når det er kaldt ute!
|