Science fiction-remakes er vel ikke akkurat det vi ønsker oss aller mest til jul, og særlig ikke hvis vi ikke engang har hørt om originalen. Riktignok kan The Day The Earth Stood Still (Colo1, Kling1, Ring2) skryte av å basere seg på en både innflytelsesrik og (i USA), viktig original fra 1951, men her i Norge har kun de færreste et forhold til historien.
Likevel er filmen her, og heldigvis går det an å la seg underholde uavhengig av forhåndskunnskap. Imidlertid er det slik at den type naiv, kaldkrigs-, femtitallslogikk (eller -ideologi, om man vil), som gjennomsyret originalen, fortsatt henger igjen i oppdateringen. Dette gjør grunnpremisset unødvendig vanskelig å svelge, men smått om senn klarer filmen å skape et visst momentum, og et par unødig ‘skumle’ regigrep til tross, begynner man snart å bry seg litt om de involverte.
Historien går i korthet ut på at et romskip lander i Central Park, til amerikanernes store bestyrtelse. Militære styrker involveres umiddelbart, og noe går galt. Heldigvis er den toneangivende av de nyankomne ikke så voldelig anlagt (i hvert fall ikke i utgangspunktet), og ad omveier får amerikanerne/menneskeheten en ny sjanse til å vise seg verdige sin fortsatte eksistens.
Keanu Reeves, som i mange år har fått pepper for sin noe stive og unaturlige spillestil, er her i sitt ess som den noe stive og utenomjordlige Klaatu. Jennifer Connelly (og hennes astrobiolog Helen Benson) er som vanlig pen, forståelsesfull og intelligent, og dessuten stemoren til den trasne og uregjerlige Jacob (spilt av Jaden, sønnen til Will Smith). Generelt sett er der lite å utsette på skuespillet (selv om alle militiære er aggressive og endimensjonale), eller spesialeffektene (selv om de enkleste er de minst overbevisende), men den ikke ubetydelige usannsynlighetsfølelsen som etableres tidlig i filmen, henger dessverre ganske godt i.
The Day The Earth Stood Still har premiere onsdag 10. desember, og til dem av dere som faktisk kjenner originalen og dens historie kan det røpes at denne gang danner originalnovellen ‘Farewell to the Master’ grunnlaget også for slutten.
|