Guy Ritchie er en dyktig fyr. Veldig dyktig, faktisk. Riktignok har han gjort sine bommerter (Swept away, anyone?), så derfor er det ekstra hyggelig å kunne melde at han med RocknRolla er tilbake for fullt.
Som vanlig befinner vi oss i Londons underverden, der farverike folk med farverikt språk fyker avgårde fra den ene lyssky affæren til den andre, knyttet sammen av mer eller mindre troverdige sammentreff. Nytt av året er det russiske elementet og den forlengede spilletiden; samt den råtne snitch’en. Nyheter til tross kan det nok likevel sies om Ritchie som det er blitt sagt om Bret Easton Ellis (at han forteller samme historien hver gang), men siden historier alltid er verdt å fortelle når det gjøres så bra som her, så gjør ikke det noe.
Tredje akt flyter riktignok ikke så fritt som resten, men når filmen i fjerde og siste er tilbake på skinner igjen; med twist and twirls, kanonmeldinger, hysteriske scener og en slutt du umulig kan gjette (levert med så bra skuespill, av så garvede skuespillere), er det bare å lene seg tilbake i kinosetet og le så man rister.
RocknRolla har premiere fredag 5. desember, og kan sees på Ringen 1, Colosseum 4 og Eldorado 5.
|