Har du ikke fått med deg at Smuglesning arrangerer konsert med flotte Ladytron på søndag bør du ta notis her og nå. Tid: 7. desember Sted: Rockefeller Humør: Mellom godt og ekstatisk, med åpne kreative kanaler. Supportband: Monomen. OK?
Vi vil deg bare godt, og kombinasjonen Ladytron og Monomen er muligens noe av det mest iskaldt fascinerende du vil se på en norsk scene i år. Du vet sånn mørk elektropop/rock som kiler i mellomgulvet og går rett i skallen med deilige, pompøse refrenger.
Monomen er opprinnelig fra Sørumsand, og følger i så måte opp en lang tradisjon med elektrogalninger fra en bygd ellers mest kjent for trippeldrap. Allerede på åttitallet sådde bandet Cruel (med låta «Bestefar får ikke tygge mer stein») den første elektroåkeren, og synthmusikken i bygda har blitt ivaretatt av Kong Sverre, en trivelig fyr som startet karrieren som orgelinstruktør for husmødre i regi av «Duo Musikk og Foto» på Sørumsand.
Den første skiva til Monomen (Monomen LP) ble sluppet i 2007 på Trust Me Records, og opplevde mye buzz på blant annet Urørt. Plata låt helt i overkant av hva man kan forvente av en gjeng kids på 17 år og fremtiden ser spennende ut. Vi tenkte vi skulle høre hvordan det stod til i Monomen-leiren før søndagens konsert, og huket tak i vokalist, Kristian Ragnes.
Vil du høre monomen, trykk her
Sørumsand! Det nye Brooklyn?
– På alle måter, bortsett fra at det er litt mindre! Men flertallet av oss holder til i Oslo og har forlatt Sørumsand nå.
Hva med Sørumsandbband som Cruel og Kong Sverre? Er dere født med gitar-synthesizer på magen? Hvor kommer elektroforkjærligheten deres fra?
– Kong Sverre lager veldig god neslesuppe. Vi har aldri tatt i bruk såkalte «keytars» og det kommer vi nok aldri til å gjøre det heller, men kjærligheten for elektronisk musikk stammer tilbake til første gangen jeg satte meg ned og hørte på Kraftwerk – Trans Europe Express. Jeg lånte en minidiskkopi(!) av min bror og ble satt i transe av maskinrytmene, de kalde stemmene og lyden av synthesizere som så ut som måleinstrumenter fra Apollo 13. Det åpnet en ny verden for meg. Ellers har noen av oss tidligere erfaring med fæl elektronisk musikk fra tidlig av som vi ikke har lyst til å nevne her.
Ny låt ute på myspace. Hva er det vi har i vente? Ny skive?
-Vi er i gang med å lage nye låter, men det går tregt. Den nye låta er et resultat av at vi fikk lyst til å ta en tur i studio for å ikke gro fast i øvingslokalet. Det ble den ene låta i denne omgang, men det er stygg fare for at det kommer mer i nær fremtid.
Den låter litt mindre pop’ete enn forrige skiva. Er det et bevisst valg?
– Ja det kan man vel si. Forrige skiva ble veldig klinisk og stram lydmessig, mens denne gangen prøver vi å få det til å låte mer løst, varmt og så videre. I tillegg jobber vi på en helt annen måte enn før, noe som forhåpentligvis vil resultere i noe godt.
Gjør dere egentlig mange konserter, eller trives dere best i studio? Har dere en egen låve til å øve/spille inn på der ute på enga?
-Nå for tiden er det veldig stille. Ladytron på søndag blir første konsert på noe som føles ut som en evighet. Vi liker oss aller best på scenen og har aldri sett på oss som noe form for studioband, men musikken må jo ned på tape før eller siden så studio er helt kurrant det og. Før så pleide vi å øve på noe som heter Blaker Skanse og det kan vel kvalifiseres som en slags låve hah!
Human Leagues «Dare» eller Yellos «Claro Que Si»? Juryen er fortsatt ute her på kontoret…
– The Human League – Reproduction. Eller nei, gi meg Cabaret Voltaire, Throbbing Gristle eller Suicide over Human League anyday.
Fem favoritter anno desember 2008…
Manuel Göttsching – E2-E4
Primal Scream – Screamadelica
GZA – Liquid Swords
Tangerine Dream – Phaedra
Underworld – Dubnobasswithmyheadman
– Kjenner også at det snart er tid for Steve Reich – Music For 18 Musicians. Bra medisin mot vinterdepresjon.
|