Litt uryddig livsførsel kombinert med OIFs stadige tilstedeværelse gjør at også denne ukes ‘vanlige’ premierer skyfles sammen i én og samme post.
Spurvenes sang (Saga6) har vi ikke sett, men den ser ut til å være det min mor lett kunne kalt ‘en fin film’. Hvilket kanskje sier nok?
W. (Gimle, Ringen 2,3,6, Vika1, bildet) er allerede omtalt her på siden, og essensen i sausen er at skuespillet er veldig bra; både i hoved- og biroller, mens regien er litt mindre imponerende. Uansett gir filmen et halv-interessant innblikk i Dubyas sinn. Med mindre man er drit lei hele mannen.
Tre aper (Vika4) er til gjengjeld meget velregissert, i tillegg til at den byr på strålende skuespill og intenst familiedrama. At den ikke er allverdens troverdig story-wise er selvfølgelig et lite problem, men om man vil la seg underholde, imponeres og skakes av denne prisvinnende filmen, er det fullt mulig. (Pluss for imponerende barter og streng svetting.)
|