Positive restaurantanmeldelser er stort sett like morsomme som reklame på TV 2. Heilt meiningslause, spør du oss. Så hvorfor skrive en positiv anmeldelse? Kanskje fordi vi vil deg godt og gjerne anbefaler et sted du kan ta med både din kjøttetende kjæreste og svigermor. Jo, og så var det i denne artikkelen at vi fant det for godt med et forsvar for svensker i servicenæringen.
Trancher Entrecote ligger helt nederst i Thorvald Meyers Gate, et område av byen du (avhengig av Oslo-ansiennitet) enten omtaler som «jævla spennende» eller «Uuuusjj». Her kan du gjøre en hyggelig handel av eksotisk karakter, eller henge opp sinte bannere fra verandaen din der det står «Vi bor her. Vi ser deg. Ikke kjøp dopet ditt her». Det får bli opp til deg.
Det er uansett blitt en koselig restaurant. Vi fikk nesten følelsen av å være i et bordell i ville vesten, der den dempede belysningen dekker over kjønnsykdommer, flass og arr. Hello, Dolly! Du sitter tett med naboen, men det går fint fordi maten smaker godt og du har god folkeskikk.
Elsker du kjøtt er nemlig Trancher din våte drøm. «Slow Food Served Fast» er mottoet. Det vil si at prima kjøtt som grilles på høytemperatur for grillsmaken, og helstekes på lav varme for maks saftighet. Det smakes. Kjøttet smelter i munnen og det enkle tilbehøret (som du plukker selv) er kun en statist i denne filmen om KJØTT! Vi skvulper det ned med en flaske deilig australsk rødvin og hadde du bedt oss om å stave Creutzfeldt-Jakob hadde vi bare kommet til forbokstaven.
Forrettene er også fine. Dampede blåskjell med et hint av kokosmelk og chili og kamskjell i en saus som klarer kunststykket å smake salt, søtt OG syrlig. Nesten som i Freia-reklamen med andre ord. Kelneren velger ut passende Chablis og forteller en passe morsom historie vi dessverre har glemt.
For servicen er uklanderlig. I lengre tid har svensker i Norges-eksil vært skyts for mye tyn. Partysvensker go home. Etter et besøk på Trancher går det opp for oss at svensker i Oslo er det beste som har skjedd den lille møll-byen vår siden Max Manus’ dager. Vi tar heller ti profesjonelle, høflige og internasjonale lyslugger fra over kjølen enn én sur nordmegge med knuste kunstakademidrømmer (ja, det er mange av dem i servicejobber på løkka…). Kelneren vår er smidig, mild og til og med litt morsom. Han gir akkurat passe av seg selv, uten å trykke seg på – han står rett og slett i stil med stedet og fortjener honør! Det er ikke helt umulig at vi kollektivt bør ta en kikk på oss selv fremfor å rakke ned på broderfolket altså.
Det er ikke til å komme utenom at du med 220 gram entrecote+tilbehør+forrett+vin+dessert (crème brûlée som smaker som den skal) muligens føler deg litt rar. Dette er kraftig kost som ikke akkurat er skapt for dansegulv eller utagerende knulling, men du har i alle fall fått deg et godt måltid, (forhåpentligvis) en god prat og opplevd svensk service i spitzenklasse. Hva mer kan du egentlig be om for 1500 NOK?
|