For en måneds tid siden var vi på Agenturet Stanzas vareprøvesalg og kjøpte oss en dødsfin Stine Goya-kjole. Der fikk vi med oss en lookbook, og anledning til å kikke og føle litt på neste kolleksjon. Et par dager senere, da vår gode venn Stian satt og daffet foran fjernsynet, slang vi Stine Goyas lookbook for sommer 09 på bordet og beordet ham til å se i den. Han bladde litt og så spørrende på oss.
Og samtalen fortsatte omtrent slik:
Jeg er forelsket i Stine.
– Åhhh.. jeg visste ikke at du likte jenter. Det forklarer faktisk en god del. Og jeg som trodde..
Pøh, din dust. Hva mener du med at det forklarer en god del? Dessuten er ikke Stine en jente. Hun er en gudinne. (smiler)
– Hehehehe, det er liksom ikke noe mellomting med deg.
Men hva syns du da? (nikker mot katalogen)
– Vet ikke helt jeg.. litt tantete kanskje?
Det der er ikke tantete. Helt klart 80-talls inspirert, men på en moderne måte. Visste du at har vært moteredaktør for danske Cover? Under henne va bladet var på sitt beste, spør du meg. Alt hun gjør er forresten uendelig kult. Noen folk er bare sånn.
– Javel da, da sier vi det da. Vet vel bedre enn å krangle med en «mote-eksspert».
Er du sarkastisk eller? Ja ja, tilgir deg fordi du er en «gutt». (rekker tunge)
Stine Goya spring/summer 09: La Cité Perdue (den fortapte by)