Jeg har liksom tatt på meg jobben med å oppdatere lesere av denne websiden med nytt fra det kaliforniske indielabelet Stones Throw med jevne mellomrom. Ikke noe bevist valg, og det føles litt pinlig. Hadde de bare sluttet å slippe skiver som vekket formidlingstrangen min. Men dengang ei.
Mayer Hawthorne er et nytt bekjentskap også for undertegnede, men enhver artist som får Stones Throw-sjef Peanut Butter Wolf til å signere albumavtale etter å ha hørt to låter, burde være verdt å lytte til. I teori. Og i praksis! Første singel er ute på rød, transparent, hjerteformet vinyl (se video over!)! «Just Ain´t Gonna Work Out» er en helstøpt retropastisj som bringer tankene hen på dengang Doo Wop-etterlevninger som The Moments og en viss Sylvia Robinson svevde/snublet baklengs inn i discoalderen med skeive, søvngjengende hits som «Girls» og «Pillow Talk». Men med en viss hip hop-sensibilitet, også denne av det noe retrofokuserte slaget.
Gilles Peterson og Mark Ronson har allerede omfavnet denne låta helhjertet på sine respektive radioprogrammer, og at akkurat Ronsons navn dukker opp i denne sammenhengen, leder tankerekken videre: dette er heller ikke akkurat hundre mil unna Ronsons suksessproduksjoner for f eks Amy Winehouse. Det sier faktisk noe fint om popståga akkurat nå, at listetoppere og pengemaskiner for falmende storselskaper, og det nye obskure funnet til et lite kalifornisk indielabel, faktisk er i eksakt samme musikalske nabolag, og at vi lever i en (ny-)medievirkelighet hvor heller ikke det kommersielle gapet mellom disse to virker uoverstigelig. Men nok løst prat, litt musikk:
Mayer Hawthorne & The County -Just Ain´t Gonna Work Out
I annet Stones Throw-nytt: Omar Rodriguez-Lopez fra Mars Volta har akkurat sluppet et soloprosjekt via Stones Throw, sånn rimelig uten forvarsel. Trass i at vi forsåvidt deler mannens entusiasme for tyrkiske gitareksesser, israelsk psych og fransk prog, merker vi at vi er fryktelig skeptisk til et album med låttitler som konsekvent og gjennomgående refererer til konspirasjonsteoriens greatest hits (eksempel: «Family War Funding (Love Those Rothschilds)», «How To Bill The Bilderbergers», gjesp). Men hvis noen andre orker å høre gjennom det, kan dere gjerne legge igjen rapport i kommentarfeltet. Litt ekstra nerdeentusiasme til slutt: vi noterer oss også at indierapgeniet Edan The Humble Magnificent, som har holdt lav profil siden sitt mesterlige «Beauty And The Beat»-album, har spilt på to Stones Throw-showcaser i New York de to siste månedene. Det er et JÆVLIG godt tegn!
|