Whoa! Her er det mer enn bare tittelen som er tricky. Første del av fortsettelsen til overraskende kjappe, brutale og gode Casino Royale er også litt drøy. De første 20-30 minuttene består nemlig av skyting, slåssing, løping og villmannskjøring – forflyttinger til nye byer i nye land – og så litt mer løping, skyting, slåssing og kjøring.

Det hele føles mer oppjagende enn spennende; den fint fungerende flyten fra Casino glimrer med sitt fravær, og det er vanskelig å la seg engasjere. Heldigvis klarer regissør Marc Forster (Monster’s Ball, Finding Neverland) å roe det hele ned, og gi oss sjansen til å bry oss om menneskene på lerretet. Handlingen blir mer interessant, mellommenneskelige forhold mer relevante, og ønsket om å se visse personer overleve (og andre personer dø), gjør at sistetimen engasjerer.

Potensialet i superskurken (Mathieu Amalric fra Dykkerklokken og sommerfuglen) blir dessverre ikke utnyttet skikkelig og følelsen av at dette er en kamp det er virkelig viktig å vinne, er ikke helt tilstede. Dessuten kan man bli mer enn bare litt sliten av den overtydelige produktplasseringen filmen er proppfull av. (Den virker veldig unødvendig i en film man på forhånd vet vil tjene mye penger.)

Men, helt uten positive trekk er filmen selvfølgelig ikke: Daniel Craig evner å være både brutal og velkledd mens han beinflyr over hustakene, hopper inn et vindu og skamslår en baddie. Eller skyter ham rett i ansiktet. (Det er noe virkelig usunt eksalterende ved denne type vold – men gøy er det.) Alt i alt er filmen som en større, mer glamorøs og mindre troverdig versjon av den siste Jason Bourne-filmen. Med penere damer.

James Bond: Quantum of Solace har premiere 7. november og kan sees på Colosseum 1, Felix 1 og Eldorado 5.