– Hello? Is this Norway calling?
Andrew Faley, også kjent som Francis Dudley Dance, prøver å få kontakt
med Smuglesning i andre enden av telefonen. Mange vil påstå at band som
Metronomy og Late of the Pier
har klart å pense den britiske musikken over på et nytt spor. Dette er
spennende saker, og i anledning bandets konsert på Blå førstkommende
fredag har vi gjort et lite intervju med frontmann Andrew.
Dere spilte på Oslo Live i sommer, der Justice insisterte på å få
dere som oppvarmingsband. Gleder dere dere til å komme tilbake, og er
det noe spesielt dere har lyst til å kikke på?
– Ja! Vi spilte på en liten festival, det var gøy. Men fikk ikke sett
så mye den gang. Flyplassen, liksom. Eller forresten, vi gikk forbi et
stort slott eller noe. Ellers gikk vi bare rundt slik vi vanligvis
gjør. Alle i bandet kommer fra Nottingham hvor det er ganske mye øde
landskap rundt, så vi liker å gå rundt og kikke.
Er du i Nottingham nå eller?
– Ja, vi har et hus her ute blant ingenting. Det er her vi gjør alt. Lager musikk.
Og fester?
– Klart, det hører jo alltid med.
Skal dere ha mange konserter framover?
– Ja, vi skal ha konserter rundt omkring i Europa utover høsten.
Spania, Italia, Frankrike, Norge, you name it. Siden festivalsommeren
har ting bare gått i ett. Denne uken skulle vi egentlig ha fri, men det
endte opp med at vi begynte å lage nye låter i stedet. Noen alene, og
noen sammen med Erol.
Erol Alkan? Hvordan er det å jobbe med ham? (Erol Alkan var medprodusent på albumet Fantasy Black Channel)
– It’s a blast! Det er så naturlig og bra, vi mener liksom det samme om
så mye. Han er på en måte som en storebror for oss alle. Som et femte
medlem, nesten. Vi prøvde faktisk å få han til å synge på plata, men
han nekta. Hehe. Hadde vært kult å fått ham med. Han er en veldig bra
fyr, og en viktig inspirasjon for oss. Det han gjør og lager av musikk
er alltid veldig bra.
Så denne uka har dere laget noe nytt? Dere har ikke lyst å dele noen godsaker med våre lesere da?
– Hehe, jo, selvsagt. Men ingenting er ferdig enda, men det er uansett gøy å eksperimentere og leke seg i studio.
Hvilke ambisjoner har dere egentlig med å lage ny musikk? Er det kun for gøy, eller er det andre ting som driver dere?
– Det er bare for gøy egentlig. Light hearted fun. Vi tjener ikke
penger uansett. I disse tider er det ikke mange musikere som tjener mye
på å selge plater, alt blir jo lasta ned uansett. Og så går pengene
fort ut! De pengene vi tjener på musikken går til musikken, konserter,
plateselskap, og til å kjøpe nytt utstyr. Det er utrolig hvor mye
penger det går til utstyr, og spesielt til synthene våre. Vi spilte for
eksempel nettopp en konsert sammen med Soulwax der det var mange
viktige folk vi skulle imponere og sånn, og da ble jo selvsagt den ene
synthen ødelagt i første låt. Som en kriseløsning måtte jeg plutselig
spille vanlig bass, det har jeg nesten aldri gjort før og det føltes
veldig rart. I tillegg bruker vi mange gamle synther fra åttitallet, og
mange av dem er skjøre og tåler ikke mye.
Ja, for hva er greia med synthene egentlig? Metronomy uttalte til en
norsk avis i sommer at dere og dem selv er noen av de få bandene i dag
som virkelig tilfører noe nytt og originalt til musikkverdenen. Dere
har jo et ganske likt, men samtidig ulikt lydbilde?
– Ja, vi er veldig gode venner med Metronomy, og vi gjør mye de samme
tingene innen musikken også. Det er samme greia som med Erol Alkan, vi
er på samme nivå, på en måte. Men det har jo blitt brukt veldig mye
synther innenfor musikk før, men vi gjør det kanskje på en ny måte. Vi
er Late of the Pier, ingen andre. Egentlig er vi bare fire gutter som
liker å drive med musikk, og dette er måten vi gjør det på.
Hva slags musikk hører dere på i turnébussen og på flyet?
– Det er forskjellig hele tiden. I det siste har jeg faktisk hørt mye
på reggae, men jeg hører jo alltid mye på elektronisk musikk også. I
bussen blir det spilt alt mulig rart, vi pleier å vise hverandre ny
musikk når vi kjører hit og dit. Det er viktig å oppdage nye ting og
nye band! Det er jo noe av det jeg liker best her i verden. Spille
musikk for folk.
På fredag spiller dere på Blå i Oslo. Vet dere at Blå er berykta for
å ha en veldig skitten backstage? Rykter sier at de ikke har vaska der
på mange år…
– Å? Hehe, men det gjør egentlig ingenting. Jeg liker ikke
backstage-områder uansett. Liker bedre å gå rundt blant publikum,
sjekke stemingen og prate med folk. Det er stuck up å sitte backstage
hele kvelden, det er bare et tegn på usikkerhet og dårlig selvtillit.
Det virker som om dere bryr dere mye om estetikk. Hvordan påvirker mote og grafisk design musikken deres?
– Det er en fin inspirasjon. Mote og grafisk design er ting som
interesserer alle i bandet, og det påvirker oss. Vi er en gjeng som
liker å bruke fantasien, rett og slett. Albummet vårt Fantasy Black Channel
for eksempel. Se på en svart tv skjerm, og bruk fantasien. Uten tanker
og fantasier er vi ingenting. Hverdagen til folk i dag er jo ofte fylt
med veldig mye forskjellig, internett og TV har blitt en mye større del
av vår virkelighet. Noen ganger er det bra å bare sette seg ned og se
på en svart skjerm og bruke fantasien i stedet for å sitte på internett
og få inn tusen nye inntrykk hele tiden. Selv om det er bra det også.
Var det gjennom fantasien at dere fant på navnet Late of the Pier også?
– Ja, egentlig. Vi tenkte faktisk ganske lenge på hva vi skulle hete,
og var innom mange forskjellige navn på veien mot det riktige. Om et
band heter «Tullips from the Sky» så får du jo assosiasjoner til
hvordan bandet høres ut. Det var dette vi unngå, vi ville at folk
skulle ha et åpent forhold til hvordan musikken vår høres ut, så derfor
endte vi opp med Late of the Pier.
Så det betyr altså ingenting?
– Det har ingen sammenheng med noe, og det er poenget.
Dere bruker kallenavn? Samuel Dust, Jack Paradise, Red Dog Consuela og Francis Dudley Dance. Er dette også fantasiprodukter?
– Ja, det er egentlig bare tull for moro skyld. Vi pleide faktisk å
bytte navn hver uke, nye navn hver gang vi møttes. På scenen kan man jo
være akkurat den man vil. Det handler om å bruke fantasien, og det er
sånn mesterparten av musikken vår blir laget også.
The Late of the Pier ga ut plata si Fantasy Black Channel i
august, og for tiden spiller de konserter rundt omkring i Europa.
Førstkommende fredag spiller de på Blå. Hvis alle synthene deres
fungerer som de skal, da.
|