River’s Edge er ikke den beste ungdomsfilmen jeg har sett.
Men den er sannsynligvis den mest forstyrrende. Tematikken i seg selv (en av
gutta knerter dama fordi hun irriterer ham – og resten av gjengen gir stort
sett faen), pluss at historien bygger på ekte hendelser, er nok til å gi deg en
uggen følelse. Og når vi i tillegg får se Keanu Reeves før han blir en parodi
på seg selv, et Dennis Hopper-comeback av dimensjoner, en nydelig Ione Skye –
og en Crispin Glover hvis creepy, narkoinstigerte ustabilitet er i perfect pitch; da blir det gufseklamt.
Tim Hunter, hvis tidlige regikarriere stort sett dreiet seg om ungdom i
ubalanse, fraværende foreldre og Matt Dillon i hovedrollen, gjorde i 1986 sin
beste film (selv uten nevnte Dillon). Keanu Reeves er imidlertid uvanlig
overbevisende og naturlig, og takket være et spesielt godt øre for (i hvert
fall datidens) dialog, klarer Hunter å levere et overbevisende innblikk i livet
til livstrett, semi-apatisk ungdom. Ingen ringere enn favorittfotografen til David Lynch (Frederick
Elmes), leverer bildene, så forvent deg for all del ingen
hyggestund. En perverst guffen hyrdestund, derimot…
River’s Edge vises på Cinemateket kl. 2100.