Pixar Studios ser ut til å ha gjort det igjen, og når USA-premieren (27. juni), er vel overstått vil vi sannsynligvis kunne lese om nok et animasjonsmesterstykke fra studioet bak suksesser som Finding Nemo, Toy Story 1&2, Monsters Inc., The Incredibles og Ratatouille.

Det spesielle med WALL-E – i motsetning til med nevnte vinnere – er at den første halve timen er uten dialog. Det vil si; WALL-E (eller Waste Allocation Load Lifter – Earth Class, som er hans fulle navn), snakker jo litt med seg selv. Og til kjælekakkerlakken. Men siden dette foregår på et slags mumlet robotspråk er det det visuelle som må bære handlingen, og på egenhånd opprettholde publikums interesse. Takket være generøse, nøye uttenkte og vel koreograferte doser Chaplinesk stumfilmkomikk går visstnok dette aldeles strålende, og forhåndsomtaler vil ha det til at kun stenhjerter vil unnlate å la seg bevege av filmens enkle, dyptloddende menneskelighet. Dessuten er dette for en (med overlegg) supercheesy romansesuppe å regne; med E.T.: The Extra-Terrestrial– og The Wizard of Oz-paralleller, i tillegg til slitne Betamax-klipp fra Hello, Dolly!. WALL-E selv kan best beskrives som en blanding av R2D2, E.T. og Johnny 5 fra Short Circuit.

Som om ikke det var nok er filmen skrevet og regissert av Andrew Stanton (som skrev og regisserte Finding Nemo), og han har, sin vane tro, tatt med animasjonsstemmekongen John Ratzenberger på laget (sammen med størrelser som Sigourney Weaver og Fred Willard). Dessuten står ingen ringere enn legendariske lyddesigner Ben Burtt for WALL-E og de andre robotenes stemmer.

Her i kongeriket får filmen sin premiere 29. august, og vi tror vi gleder oss litt.
Det blir vaffal ånkli søtt.