Spist | Eger Café
av Redaksjonen søndag 23. okt / 18:53 | 14 kommentarer
Oslo Sentrum, hva er problemet ditt egentlig? Vi fikk en sms fra en
Londonkompis på lørdag som hadde en lang mellomlanding mellom Tromsø og
London: «I am rather predictably on Karl Johans Gate. Just give me a
place and a street and I’ll meet you there!» Å, faen. Hvor tar man med
en Londonkompis for en kaffe og muligens en matbit i Oslo sentrum? Café
Con Bar? (for sad, Kunstnernes Hus? (for langt unna +
Høstutstillingsmas), Peppes Pizza? Vi endte opp med å foreslå Eger Café
i Øvre Slottsgate. Det ser jo litt swanky ut, i hvert fall, tenkte vi.
Det
første som møter oss er et halvtomt lokale med en sur servitør som ser
ut som en sinna fribryter i ansiktet, og som sier at det er spiseplikt
på alle bordene. Ok, vi har jo snakket om at vi kanskje skulle ta en
matbit, så hvorfor ikke? Menyen blir slengt på bordet som en ordre, og
det første vi noterer oss er at den følger et slags filologisk tema: at
det må være minst én skrivefeil i hver rett. Interessant … (Selvsyn på Egers hjemmeside.)
Innholdet
i menyen er ikke like interessant. Valgets kvaler står mellom tre
uinspirerte, generiske cafésalater som alle inneholder tre eller mer av
følgende farsotter fra 90-tallet: ruccola, pesto, fetaost,
soltørket tomat og balsamico (og hvem har egentlig «sommersalat» på
menyen i slutten av oktober?); fire sandwicher, deriblant en «kylling
spesial», som vi kan lukte over hele lokalet i form av svidd cheddar og
en «grønn glede», som inneholder «marinert salat» (ja, faktisk), «spinat i guacomole» og både noe de kaller «alfa-alfa», i tillegg til bønnespirer. Komplett galskap, med andre ord.
På
slutten av menyen finner vi tre retter i en «raw food»-meny. Vi tenker:
hvis vi ikke kan spise godt, kan vi i det minste spise sunt, og går
begge for «raw food gryte», til fribryterens bifall: «Den er kjempegod.»
Ok, han var visst ikke så sur likevel.
Men det viste seg snart at vi skulle komme til å savne den svidde cheddaren. Raw food-gryta
kommer på bordet i form av en haug opphakket kål (brokkoli, blomkål,
rødkål) og gulerøtter, og en slags saus/dressing laget av moste tomater.
Grønnsaksmassen er holdes originalt nok oppe av en agurk skåret på
langs, surret rundt som en slags borgmur.
Den ukokte kålstuingen
kunne kanskje vært en god idé – om kjøkkenet hadde tatt bryet med å
sette smak på den. Alle som har laget litt salater vet at når man jobber
med rå grønnsaker blir andelen bitterstoffer i maten veldig høy. For at
man ikke skal sitte igjen med en emmen følelse i ganen, må man derfor
balansere bitterstoffene med salt, syre, sødme eller fett. Helst litt av
alt. Men å smake til maten er tydeligvis ikke greia til kjøkkenet på
Eger. Vi blir litt usikre på om de faktisk HAR et kjøkken
mens vi sitter der. Så da er vi tilbake til start: hva slags sted er det
som har spiseplikt uten å ha en ordentlig meny?
Et sted som er
laget for å skvise penger ut av folk en eller to ganger, og aldri mer.
Det er den slags sted. Er det forresten noen som har en formening om
hvor man skal ta med seg folk på formiddagen i Oslo sentrum? Tips mottas
med takk.