Smug-guide | «Oil Panic»
av Redaksjonen tirsdag 26. nov / 18:31 | 1 kommentarer
Torgny har holdt seg busy i det siste, blant annet med plateslipp og releasekonsert (og koselesning av gode anmeldelser), men tok seg heldigvis tid til å skrive en liten låt-for-låt-guide til den nye skiva si, «Oil Panic». Bilder er fra Instagram-kontoen til Torgny, plukket ut av mannen sjæl, fra tiden i studio. Så nå er det vel bare å vente på album nummer tre? Seff! Med raten på kule skiver som kommer fra byen vår om dagen (sjekk ut King Midas’ fantastiske «Rosso» som kom forrige uke, journ. komm.), så har vi all grunn til å være litt optimistiske. Men først altså; over til the man of the moment – Torgny Amdam!
1. «Grønn Extra»
Det begynte med steinhard jamming med en Nord Lead-synth, oppå en beat jeg hadde liggende, sammen med Haakon-Marius Pettersen som spiller tangenter i Montée. Så skrev jeg bassriffet ut i fra deler av det han hadde spilt. Hadde en barndomsvenn (tidligere hiphop-DJ Rusty Ruse) innom studio, og han la noen deilige snøskred av noen synth-tepper. Etter at den mørke refrengvokalen var på plass, og min medprodusent Preben Grieg-Halvorsen hadde lagt refrenghooket, begynte riktig attitude å melde seg. Youre my wrong ride at the right time. Folk hører nikk til både Prince og Depeche Mode i denne låta. Ok for meg.
2. «Oil Panic»
«Oil Panic» var en av de siste låtene jeg skrev til skiva, og jeg tenkte mye på trommemaskinbruk mellom typ 1980-84, selv om det nok ikke høres sånn ut. Elsker det noisy temaet som kommer i begynnelsen: en manipulert støygeneratorbox gone haywire. Samtidig er det jo et catchy riff. Hadde Snasen inne på bass, han spilte seg faktisk til blods. Hva skal jeg si? Hounds Of Love-era Kate Bush on some Bambaataa-shit i huet på en hardcorekid? En fyr sa til meg her om dagen at han leser låta «i et nasjonalt perspektiv», og mente det var «en ambivalent ode til oljen». Tar det som et kompliment, selv om olje overhode ikke var på radaren min da jeg skrev teksten.
3. «Nights»
«I’m a woman in luuuv»! Som på flere andre steder på skiva kødder jeg med den «naturlige» sangstemmen min her. Mange tror det er er en synth som utgjør åpningriffet, men det er en elektrisk gitar spilt gjennom en herpa forsterker fra 40-tallet. «Nights» grodde ut fra et track som het «Fucker» jeg hadde i prosjektet Demagogues for mange år siden. Stadionrock møter Supremes på electronica-gutterommet – med hjertet utenpå skjorta.
4. «Fire In You» (feat. Maria Due)
Valiumstechno-beaten, sammen med det flammeblussende synthsampelet i begynnelsen, viste meg veien videre: vi kjørte på med sørgmodige synth-hooks som aldri ser seg tilbake. Here I am, understand, live it up, make it black and blue. Jeg kjente at Maria Due måtte synge på denne. «Call on me after the orgy» må være en av favorittåpningslinjene fra egen katalog.
5. «Galactic»
Hip hop har alltid vært viktig for meg. Det første Terror Squad-albumet kan ha vært en underbevisst inspirasjon her, tror jeg, uten at det nødvendigvis kan høres. Bombastisk thump møter galaktisk melankoli. Tittelen får meg til å tenke på strofen «Asiatisk i veldet er angsten» fra den danske 30-talls romanen Hærverk. Merker meg at flere har Galactic som en favoritt fra skiva. Ser for meg en fucked up robotutgave av Sinatra i typ 2060. Berusende, ulykkelig forelskelse. Voksende kjærlighetssorg. I never meant to fall in love.
6. «Stronger now» (feat. Maria Due)
Låta har sitt utgangspunkt i rundt 20 av ca 100 instrumentelle skisser jeg hadde liggende fra rundt millenniumskifte, fra den tiden jeg skrev beats på samplere man måtte mate med floppy disks. Dette tilfanget av samplekilder utgjorde fundamentet som etter hvert ble til en duett med Maria. Jeg elsker bassgangen i refrenget, signert av Preben. Understemmen til Maria som kommer inn på runde to i andre refreng er for meg både dødslengsel og livsbejaelse på samme tid. Sa noen Sandy Denny? Er også glad i stop-and-go-partiet før andre refreng. Evereywhere I go there’s a killer.
7. «Salty»
Ambisjonen var å skape en perkussiv-elektronisk detaljrikdom som forandret seg hele tiden. Dette løpet blir møtt av en slags abstrahert vokal som stadig manipuleres eller «plages» på et vis. Britney Spears-era Max Martin-piano som et dekadent flørtende kontrapunkt til basstung hardcore-riffing. Låta starter og slutter med minner fra begravelser – gikk det opp for meg nå!
8. «Gone» (feat. Maria Due)
Se mine tårer! Opplever denne låta som en form for moderne, elektronisk blues, helt enkelt. En distorta bassynth agerer som dekonstruert sørstatsgitar på verset – spilt inn blant de siste industriruinene som var igjen i Nydalen. Hittill i solokarrieren har jeg alltid tydd til fiolin og fløyte på skivene mine, hør på fløyteslutten. Får litt Bergman-om -middelalderen-følelse, evt. en-hvilken-somhelst-søndag-følelse.
9. «All that Jazz»
Skiva slutter on a high note! Vi har å gjøre med en ganske heftig sample-syntaks gjennom hele låta. Chopped up crazyness, særlig gjennom andre halvdel. «Yeah, fuck me!» sampelet er hentet fra en scene med pornoskuespilleren Lily Thai som har et ganske kommanderende og aggressivt seksuelt temperament. Låta besøker gamle hardcoretrakter samtidig som den har noe futuristisk og nattklubbeuforisk over seg. Man kan kanskje si at låta slutter med sæd som flyr gjennom lufta. Så er det bare å sette på Grønn Extra igjen.