SMUG#6 fra A til Å (nesten)
av Gaute Drevdal fredag 22. mar / 14:22 | 18 kommentarer
SMUG#6 er endelig i distribusjon (det kom på Narvesen mot slutten av forrige uke), og siden vi vet at det er en god del
av dere som er nysgjerrige på innholdet tenkte vi at det kunne være
en idé med en liten oversikt over hva du kan forvente deg, dersom du en av disse dagene skrider inn i en godt opplyst
Narvesen-butikk i Sør-Norge med 169 blankpolerte kronestykker øremerket for denne over 300 siders tykke utgaven (Fun fact: SMUG selger nesten ikke i Nord-Norge, hvor porno fremdeles topper bladstatistikken.)
Noen av dere har spurt om hvorfor vi har gjort nr seks på engelsk.
For å være helt ærlig er det først og fremst noe vi ville teste ut. Smug
er ikke laget for å selge flest mulig eksemplarer (da hadde vi gjort det mer som Costume eller noe); men siden målet er å lage det beste magasinet vi kan forestille oss, har vi naturlig nok også et ønske om at det skal bety noe for flest mulig (og folk har faktisk «lest» SMUG i f. eks. Japan, til tross for at de ikke har forstått et kløyva ord norsk).
INTERVJUER
Første delen av blekka er som vanlig viet til folk vi synes er
interessante, og som representerer et slags opprør eller endring
innenfor sitt virkefelt. Folk som står for bra greier, og som kanskje
ikke kommer til å redde verden, men muligens kan redde en liten bit av
den verdenen de jobber innenfor.
En av de første ut i SMUG#6 er mannen bak det franske reklamebyrået og klesmerket Surface to Air, Jeremie Rozan
(s 23). Undertegnede var i Paris og møtte ham på det urovekkende, hvite
og modernistiske kontoret til Surface 2 Air i høst. Vi snakket om
«Paris-scenen» som han er en vital del av, og i mange tilfeller har vært
med på å forme (Justice, Daft Punk, Sebastien Tellier, Mr Oizo etc) og
han avslørte at han holder på med preproduksjonen av en spillefilm som
høres ganske Wes Andersonsk ut (coming to age story about an exchange
studentship gone bad) En annen ting han avslørte er at han elsker excel,
«because I can do anythin with it! I’m directing movies with it!»
En annen fyr vi hadde gleden av å møte, og som vi håper lykkes hvor enn han går er den amerikanske genierklærte forfatteren Chad Harbach (s 38) som skrev The Art Of Fielding (en bra kandidat for den foreløpig siste «the great american novel». I tillegg driver han det litterære magasinet N + 1,
som er som et slags Smug i New York (minus alt annet enn litteratur)
ved at de mekker bra fester for medlemmene sine på overraskende og
uvanlige locations. Harbach er spesielt opptatt av miljø og økonomi, og
er tidvis en av de sinteste stemmene i sin generasjon.
Hvis stripping og elektro er greia du er du antakelig ikke
bortskjemt når det kommer til fritidstilbud, men en dame du kan stole på
når det kommer til å forene de to verdnene er Los
Angeles-undergrunnsstjerna Actually Huizenga (s
27). Gjennom klubbkonseptet Soft Rocks har hun kastet hipstere og
strippere inn i samme pepperkvern og vridd løs.
Actually, som opererer i feltet mellom popmusikk og performancekunst, har også lagt sin elsk på
stolte, gamle, norske verdier og driver i skrivende stund på med noe hun
kaller Viking Angel. Mer på denne siden snart.
I tillegg kommer det intervjuer med Jona Seese (s 23), New York-designeren bak merket Inaisce, Chicago-nypoeten Sam Pink (s 33), den danske kunstneren Nina Beier (s 25) og samfunnsfilosofen Alberto Toscano (s 28).
Blant de større intervjuene finner du en av våre norske
favorittkunstnere, Ida Ekblad , som snakker med Peter Amdam om kjærligheten til det fysiske ved maleriet og hatet til det digitale (ved
f.eks. Instagram). Ida har også levert 8 sider original kunst til
Archive-delen vår.
En annen kunstner som viser frem verk i SMUG#6 er den britiske Matthew Stone,
som av mange blir betraktet som den viktigste kunstneren under 30 i
England i dag, og som med sin erklæring om at han er en moderne sjaman
har pissed off kunstkritikere og kunstnerkolleger over hele fjøla. Vi
møtte Matthew på åpningsutstillingen av Everything is Possible
(som også mottoet hans) og stirret rett inn i et hvitt zombieøye. Man
kan si mye rart om Stone, og å klare å forene high fashion, Goya,
installasjonskunst og performance i ett og samme åndedrag er faktisk en estetisk bragd.
MOTE
I moteseksjonen har vi møtt skandinavias kanskje viktigste
designer, svenske Ann-Sofie Back, i tillegg til at vi har intervjuet,
unnskyld uttrykket, «kultdesigneren» Damir Doma. Her passer det kanskje å
nevne at OIFFs svartkledde sjef Tommy Lørdahl <I>nekter<P> å
gå i annet enn Damir Doma. Selv om klærne hans blir sammenliknet med
sci-fi og/eller islamsk middelalder, er han selv veldig tydelig på at de
er en kommentar til tiden vi lever i. Vi møtte Doma i Paris, som
gjengjeldte gesten ved å style en serie for oss.
Moteserier kommer i dette nummeret fra eks-standupkomikeren Michael Donovan (Wonderland, Marie Claire, Bullett etc), Joachim Johnson (NYLON, Purple, Oyster), verdens beste fotografduo Frode&Marcus (som også gjør musikkvideoer for bl.a. Lykke Li, The Ruby Suns og El Perro Del Mar), Thomas Giddings – og vår egen Simon Skreddernes, som har vært i Lofoten og gjort modeller sjøsyke på fisketråler.
ARKIV
I siste delen – som nå heter Archive og fokuserer på estetikk og historie – har fotoredaktør i Natt&Dag, Christian Belgaux vært nede og besøkt Australias kanskje kåteste (men også viktigste) kunstfotograf. Max Pam
startet allerede på begynnelsen av 70-tallet å reise rundt på måfå i
Asia på jakt etter tilfeldige motiver – gjerne damer eller par han møtte
på bordeller. Pam ga oss tilgang til bilder fra hele katalogen sin og
leverte skrøne på skrøne fra tvilsomme turer til Pakistan og India.
Vi må selvsagt også nevne den snart 85 år gamle hedersdama Agnes Varda,
som vel må kunne sies å være en av de viktigste filmregissørene i
forrige århundre, men som nå vier tiden sin til installasjonskunst. Vår
kunstredaktør Mari Rustan møtte henne under en kunstfestival i
Nantes. Og så har vi Gilles Larrain da, mannen som fra et fotostudio på Nedre Manhattan har portrettert så godt som hele New Yorks popkulturelle elite.
Nevnes må også Sverre Malling, som med 10 originale kulltegninger har tolket en tekst fra sin avdøde kompis Stig Sæterbakken
(«The Terrifying» er oversatt fra Sæterbakkens originaltekst, «Det
fryktinngytende») og Tore H. Røyneland og Jarl Krogs dokumentering av frikerne i Slottsparken i 1968. Det er en liten bunke stoff til (blant annet noen
bilder fra et tsunamirammede området i Japan). Men det får du finne ut
av selv.
SMUG#6 er i salg i bladkiosker over hele Norge,
men vi trykker et lite opplag og det lønner seg å ikke være altfor sent ute (SMUG#5 har
vi f.eks. bare 5 eksemplarer igjen av. Skrik ut på info@smug.no hvis du har det, og vil
selge det tilbake til oss – Nasjonalbiblioteket er også pissed off!).
SMUG#6 blir i bladhyllene i 4-5 uker til (om det ikke selger ut før det, altså). Lukter godt, gjør det også. God påsk!