Smuglesning | Kollege #3
av Redaksjonen onsdag 13. mar / 20:33 | 20 kommentarer
Den litterære fanzinen Kollege lanserer sitt tredje nummer på Strykejernet over Blå på torsdag. Bak står fire nokså unge litterater, Erik Kjos Fonn, Ole-Petter Arneberg, Jo Mikkel Sjaastad Huse og Torbjørn P. Larssen. Sammen med 17 bidragsytere -av dem Audun Mortensen, dama hans, Morten Langeland, Bendik Wold og
Rannveig Revhaug- har de blitt til 21 tekster som alle omhandler en
spesifikk time i livet til subjektet K. Forfatterne er navngitt, men
tekstene er anonyme. Vi fikk en smakebit og en liten prat med Jo Mikkel:
Dette tredje nummeret kom, i hvert fall på meg, litt plutselig. Hva skjedde med de to første? Har dette et skritt videre?
–
#1 lagde vi mens vi gikk på forfatterstudiet i Bø, og den andre lagde
vi senere, da vi reiste til København for å skrive om helvete. Den
første lanserte vi på Cappelens Forslag med AFV og nummer to lanserte vi på den
gode café med AFV og La Granada. Disse ble stort sett bare solgt på
lansering, til folk vi møtte, og på cappelens forslag, så ja, vi har vel
steppa opp gamet, fått det ut flere steder og har et større opplag nå.
Vi fikk ikke noe dekning av de to første, de bare ga vi ut, også har det
gått med dem som det har gått med dem.
Hvordan var det å få med seg bidragsytere?
-Folk
var veldig med på greia, så det gikk veldig fint. Det var litt mer
stress med å få inn tekstene til tidsfristen, da måtte vi mase litt.
Haha.
Har denne K. fått noen personlighet i det hele tatt? Er det egentlig
noen sammenheng med Josef K? Vet vel at du liker Kafka..
-En
felles karakteristikk? Ikke noe tilsiktet; vi ga ingen andre føringer
enn at folk skulle skrive som tredjepersonen K. Han har fått en slags
personlighet, men den er vanskelig å lese konkret. Det er jo et
bruddnarrativ og ingen strak linje gjennom teksten utover
tidsperspektivet, så å finne K’s personlighet blir noe som ligger i
leserens hender. De blir vel påvirket av at de har kjennskap til Kafka’s
K, men det ble jo opp til den enkelte forfatter som bidro i utgivelsen.
Skjønner.
Hvor
mye anti-individualisme ligger det i bunn av prosjektet? «..Vi prøver å
si: Føkk den selvbiografiske tendensen. Kollektivet lever.»
-Jeg
vet ikke dét. Vi driver med litteratur og tanken om å være
college-ånden og å ha det fett i en gjeng. Joda, teksten er blitt en
kollektiv tekst, men fremdeles består jo individene. Bak denne
utgivelsen er det nok litt individroting, men bunnen av det er jo
kollege; 4 unge folk som liker å holde på med litteratur og tror de kan
være no’.
—
Tekst fra kl. 02:00:
http://tv.nrk.no/serie/trygdekontoret-tv/cunt32666912/09-02-2013:
K. sitter i en ørelappstol i studioet på Marienlyst. Thomas Seltzer
stirrer på K., som viser ham en utstrekt langfinger, neglen lakkert i et
lilla vertigomønster.
Thomas Seltzer er fiksert og reiser seg slavisk
fra stolen. Han løfter armene rett ut og beveger seg som en zombie,
smågrynter og stønner. Han svever langs en liten halvkule før han
stopper ved en koffert som ligger på bordflaten.
K. gir fra seg et lite
smatt, Thomas Seltzer åpner den og løfter opp et sverd i Hattori Hanzo-
stål. Han strekker det ut framfor seg og begår seppuku, for så å falle
om på gulvet.
K. reiser seg og drar ned buksene, et erigert kjønnsorgan
eksploderer over liket som vrir seg i små krampetrekninger, og den
sølvskimrende massen flyter over blodet og former et verdenskart.