Smuglesning | Gine Cornelia Pedersen: «Null»
av Adrian G Waldenstrøm onsdag 09. jan / 19:49 | 2 kommentarer
Under kan du lese et utdrag fra Gine Cornelia Pedersens debutroman «Null»,
som går langt i å beskrive en ung kvinnes søken etter et nullpunkt, en begynnelse, eller en slutt.
Gine er født i 1986 og studerer ved Teaterhøgskolen i Oslo.
Et lengre intervju publiseres på Smug samtidig med at boken lanseres på Last Train 23. januar. Velbekomme!
—
Livet skal bli bra
En dag skal alt bli bra
En dag
Når jeg blir stor
Skal alt bli bra
Jeg skal stå på en scene
Jeg skal ha en lyskaster bare på meg
Alle skal se at jeg er vakker, talentfull
og flink til både det ene og det andre
Jeg skal vinne en pris
Jeg må vinne en pris
Jeg ser på Oscar-utdelingene og
gråter
Jeg leser Se og Hør hos bestemor
Jeg klipper ut bilder av pene damer
og menn med fint hår og tynne kropper
og limer dem inn i bøker
Jeg har til slutt ti sånne bøker som
jeg blar i
Jeg står foran speilet i mange timer
hver dag og øver på å være glad når jeg får prisen min
Øver meg på å bli tatt bilde av
Jeg holder tale:
”Thank you! Thank all of
you. But there is one special person I would like to thank. I couldn’t have
done this without you, my husband Leonardo DiCaprio! I love you! Forever!”
Jeg spiser grapefrukt til frokost
Cindy Crawford bruker det til å
slanke seg, sier hun
Jeg syns det er kult å spise
grapefrukt, selv om det smaker dritt
Jeg blir påvirket av absolutt alt
rundt meg
Jeg trenger underholdning
Jeg brenner inne
Jeg lurer på når noen skal se at jeg
brenner inne
Jeg har masse å komme med
Det er ingen som kan se at jeg har
masse å komme med
Jeg tenker at det er bare et spørsmål
om tid før noen oppdager meg
Jeg vil ha ring i nesa
Jeg stikker en passer gjennom nesa og
trer en sikkerhetsnål inn
Pappa blir rasende når han ser det
Jeg tar ut sikkerhetsnålen
Jeg sminker meg svart rundt øynene og
begynner å bli sint
Jeg lurer på når noen skal se at jeg
er sint
Jeg er sint
Jeg leser om Satan
Jeg skriver Satan på alle sidene i Oh
Boy skoledagboka mi
Leve Satan, skriver jeg
In Satan We Trust
Jeg skjemmes over at jeg noen gang
gadd å klippe ut bilder fra Se og Hør og lime dem i hele ti bøker
Jeg brenner dem i en seremoni jeg har
for meg selv
Seremonien skal representere at en ny
tid har begynt
Jeg aner ikke hva den nye tiden vil
bringe
Det er bare over med det forrige
Gud, eller Satan for den saks skyld,
vet hva som kommer
Jeg må svelge hardt når jeg innser at
bildet jeg har på nattbordet av Leonardo må bort
Det føles helt feil
Han er den eneste som forstår meg
innerst inne
Jeg vil aldri komme til å glemme ham
Jeg skal grave drømmen om oss, og
drømmen om min tid i solen ned et sted
Grave den ned i en jævla dyp grav
Jeg blir sint
Jeg blir sint hele tida
Jeg skjønner ikke opp ned på noen
ting
Jeg skjønner ikke hva som skjer,
eller hvordan noe som helst, noen gang kan bli annerledes
Det kribler
Jeg kjeder meg sånn
Det kribler og alt jeg ser er et
jorde utenfor vinduet mitt
Alt jeg hører er en flue som prøver å
komme seg ut gjennom et stengt vindu
Alt jeg venter på er middag, og skole
SKOLE
Jeg har blitt overlatt til meg selv
Jeg lengter etter pappa
Jeg husker en gang pappa lot meg og
søsteren min sitte på ryggen hans mens han skulle forestille en hest
Han krabbet på knærne og vrinska
Det var utrolig
Det kommer jeg aldri til å glemme
Jeg fikk ham til å drikke av en
vannskål, og spise eple og gulrot
Pappa kommer alltid til å være en
helt
Pappa har dongerijakke, han røyker
Lucky Strikes og han kjører en råtten rød bil
Han kommer i helgene
Annenhver helg
Vi ser på tv og spiser pizza
Jeg vil være med til Oslo
Jeg vil hjem til Oslo
Oslo er paradis
Oslo er stedet hvor alt blomstrer og
ingenting er kjedelig og det er ingen jorder