Roskilde | Asylbrus!
av Kamilla Rønnestad tirsdag 10. jul / 19:14 | 2 kommentarer
I Danmark har de noe som heter danskvand. Tilsvarende blåfarris her til lands, typ. Noen hippe, unge københavnere har sett seg lei på at danskvandet skal være så grått og smakløst. Hvordan smaker Danmark anno 2012? spurte de seks unge asylsøkere. Som de spurte, fikk de svar – i form av sodavann. Resultatet ble et forfriskende innspill i asyldebatten.
Årets Roskildefestival hadde, gjennom sitt «Statement»-prosjekt, fokus på asylsøkere. Man har kunnet få et innblikk i hvordan en asylsøker har det, gjennom blant annet å få en hårklipp av en frisørutdannet asylsøker mens dere slår av en prat, eller prøve seg på en kjempelabyrint bestående av 300 dører – som kanskje kunne gi en bitteliten smakebit på hjelpeløsheten og uvissheten en asylsøker må leve med til enhver tid.
Et ledd i dette asylfokuset var lanseringen av NyDanskvand. Prosjektet handler om å la asylsøkere få være med å sette «smak og farge» på den danske hverdagen, fint billedliggjort ved at asylsøkere har fått gjenoppfinne det klassiske danskvandet. NyDanskvand er et samarbeid mellom et dansk asylsenter, kokkene i I’m A Kombo og designerduoen SurplusWonder, pluss Roskildefestivalen. Vi tok en kjapp prat med Lasse Askov fra I’m A Kombo, for å lære litt mer om NyDanskvand.
– Hvordan startet dette prosjektet?
– Jeg og Bo (andre halvdel av I’m A Kombo) møtes ofte med kompisene våre i SurplusWonder for å diskutere sprø ideer og prosjekter. En dag kom en av guttene med ideen om et integrasjonsprosjekt, bestående av sodavann-produksjon. I og med at Bo og jeg hadde en inngangsvinkel på Roskilde, og temaet for årets festival var asyl, viste det seg å være en god kombinasjon.
– Hvordan foregikk prosessen med å lage dette nye danskvandet?
– Først besøkte vi asylsenteret Kongelunden for å få et innblikk i hvordan matlagingen og hverdagen fungerer der. Vi ble veldig skuffet – vi hadde sett for oss et eksotisk og fargesprakende kjøkken og samhold på senteret. Men beboerne lever av vilkårlige rasjoner og donasjoner. Likevel klarer de å få noe godt ut av råvarene.
Deretter hadde vi en workshop på kjøkkenet vårt for de seks guttene som hadde lyst til å være med på prosjektet. Her hadde vi en masse smaker og krydder som de skulle kreere sodavann med. Det ble til slutt tre forskjellige smaker, hvorav to ble satt i produksjon.
– Hvorfor valgte dere å lansere sodavannet på Roskilde?
– Roskilde og Røde Kors, som driver asylsenterne, er gode samarbeidspartnere, så det var åpenlyst. Rent salgsmessig er kanskje ikke festivaldeltakere spot on, men sodavannet fikk masse oppmerksomhet. Det er et fett medie å spille på, festivaler.
– Hvordan har responsen vært?
– Responsen har vært veldig god. Nå har vi enkelte salgssteder og restauranter i København som støtter opp om prosjektet og selger sodavannet der. Om alt fungerer bra brygger vi mer, og prøver kanskje nye varianter og smaker. Vi planlegger å ha enda en lansering i København i løpet av sommeren.
*
De to smakene har fått navnene «Gul» og «Brun», for å reflektere hvordan asylsøkerne aldri vet hvilke smaker og matvarer de kan forvente seg. Overskuddet fra prosjektet går direkte til asylsenteret på Kongelundet. Mikkel Sander, Roskildefestivalens egen matstrateg, forteller at de står fritt til å bruke pengene som de vil, men tror asylsøkerne vil bruke pengene på å kjøpe seg bussbilletter. De bor nemlig svært isolert, men vil gjerne komme seg ut og møte dansker og det samfunnet de så gjerne vil bli en del av. Han forteller at de sitter i gjennomsnitt 20 måneder på asyl, og det blir forståelig nok kjedelig i lengden når du ikke kommer deg ut.
Veldig fint initiativ, spør du oss. Og sodavannet smaker sykt digg. Dessuten ser flaskene veldig fine ut. Ingenting er feil ved dette prosjektet. Hadde vært kult om noen hadde brukt like kreative måter å diskutere viktige saker på her i Norge. Ta det gjerne som en utfordring.