Intervju | Big Head
av Martine Hoff Jensen onsdag 30. mai / 22:41 | 7 kommentarer
– Det begynte en dag det var utrolig fint vær. Suss spilte noen sanger hun hadde laget for meg, og så fortalte hun i samme slengen at hun hadde en bassgitar hjemme. Da fikk vi lyst til å spille, så vi syklet ned til henne på én bysykkel og hentet bassgitaren med tre strenger. Vi satt her i stua og spilte, så kom Julian hjem. Han hentet gitaren sin og ble med, og så spilte vi en sang som Suss har laget som heter ”Det kunne vært meg”, forteller Ole Magnus Kinapel.
Sammen med Julian Råbu, Halfdan Tøndel, Susanne Amalie Opsvik og Michael Wu utgjør han bandet Big Head som debuterer live på Musikkfest Oslo førstkommende lørdag.
Vi befinner oss på en solfylt terrasse midt i byen, i et gult hus med røde vinduskarmer og en tomatplante på bordet. To av bandets fem medlemmer bor her i kollektiv og det er her mye av det kreative oppstår – i tillegg til i øvingslokalet de innehar fire timer i uka. Da er det mobilforbud. Det går ille for den som ikke har telefonen på flight-modus i de fire hellige timene.
– Vi har spilt helt sjukt mye, altså vi har stått i denne stua og spilt. Halfdan har hentet trommesettet sitt, så den stua har stort sett vært bestående av trommesett og gitarer, sier Julian.
De prøvde å innføre band-rom på rommet til Julian, men det dabbet litt av etter hvert, men alt endret seg da de bestilte øvingslokale.
– Det var et utrolig lurt trekk, for da måtte vi øve en gang i uka, og det var da Wu kom med i bildet og. Så da fikk vi inn en på piano, sier Ole. Wu er også dirigent i et mannskor, skyter Julian inn.
– Som du synger i, svarer Michael.
Ferske debutanter
Bandet har kun spilt seriøst i omtrent tre måneder, med et tre ukers opphold i påsken da de ikke øvde.
– Det som har pushet på er jo det at vi skal spille på Musikkfest Oslo. Det har gått veldig fremover etter at det ble booket. Nå har vi øvd to til tre ganger i uka den siste tiden, forteller Halfdan.
Susanne sier at det var ikke alle som var like gira på at de skulle spille live.
– Vi var litt bekymret. Vi har tenkt mye på at vi skal være et bra liveband, siden det vi gjør er mest for moro skyld, og det handler om å ha det gøy. Det høres sikkert utrolig klisjé ut det at vi spiller kun for å ha det gøy, men det er jo faktisk det. Og engasjere folk, det er det vi håper at vi kan gjøre på lørdag, sier hun.
Hvordan kom dere med på Musikkfest Oslo?
– Det var jeg som gikk rundt og viste et tulleklipp, et sånt som vi bare har tatt opp mens vi øver på mobilen. Jeg gikk rundt til alle og sa: ”Hør på dette her, det er dødskult”. Og en dag da jeg var med noen kamerater og så på fotball, koblet jeg dataen opp på skjermen og viste alle noe vi hadde filmet. Da viste det seg tilfeldigvis at han ene som var der booket til scenen i Nydalen på Musikkfest Oslo, og han sa at ”vet du hva, dette her det vil jeg ha med”. Så ja, det var i grunnen slik vi kom med, forteller Julian.
– Julian er veldig flink til sånt, sier de andre i kor.
– Jeg kan jo sitte på rommet mitt å synge inn på telefonen, for så å løpe ut for å vise det til de andre, ler han.
Susanne mener det er viktig å være stolt av det man driver med – og å vise det frem.
– Jeg tror det er altfor mange talentfulle musikere som ikke tør å vise seg frem. Jeg tar meg selv i det mange ganger; at jeg vil at ting skal være perfekt før jeg lar noen høre det. Men går man rundt med Julian, blir man tvunget til å legge det fra seg, og da oppnår man jo mye mer, sier hun.
– Vi er jo bare helt vanlige folk som spiller litt musikk, sier Julian.
– Om vi bare tror hardt nok på et prosjekt og går hardt nok inn for det, så går det alltid, sier Ole.
– Og hard promotering på Facebook. Kommunikasjonssjef én og to i bygget, sier Halfdan og peker på Julian og Ole.
– Det som jeg synes er fett, er det at det er ingen av oss som egentlig driver med musikk. Vi er ikke musikere. To av oss studerer på BI, en studerer film og en foto, vi er en godt blandet gjeng. Og alle gleder seg så sykt til hver eneste øving, sier Michael.
Oppkalt etter en lav-karbo øl
Det var ikke så lett å komme opp med et navn på bandet, og de slet lenge, de endte nesten opp med å velge på måfå.
-Ofte da vi gikk hjem fra bandøving, sa vi at bandet skulle hete det vi så på veien, alt fra ”Kebabtoppen” til ”Høyde, maks to meter”. Vi vurderte det også, sier Julian.
– Det ble Big Head da, konkluderer Halfdan.
– Jeg var i Australia og der drakk jeg en øl som er Australias første no-carb øl. Den heter Big Head. Så fortalte jeg mye om denne ølen da jeg kom hjem, for jeg var veldig fascinert av den. Her hjemme er det på en måte slik at light øl ikke smaker noe særlig godt, mens der borte så var den ølen sykt god. Vi drakk den hele tiden. Og da sa bare Julian at vi kaller oss for Big Head, forteller Ole.
– Jeg synes det passer ganske godt, jeg, Big Head – vi tenker jo ganske stort, smiler Susanne. Ole mener det er overførbart til mange ting.
Norsk, engelsk og kinesisk?
Det er stort sett Susanne som skriver sangene deres.
– Det er ofte at vi sitter og jammer på øvingene, så bare kommer hun med helt fantastiske tekster, sier Michael.
– Utrolig imponerende med den siste låten (se video under), den lagde vi tidligere i dag, sier Ole. Susanne synes det er ganske lett å lage tekster når man har engasjerende melodier.
Selv om de lurer på om de skal holde en klarere linje, spiller de både på norsk og engelsk, men mest norsk.
-Jeg føler at man hører veldig klart at det er oss, uansett om vi synger på norsk eller engelsk,mener Julian, og legger til at Michael er halvt kinesisk, så kanskje de skal synge litt på kinesisk og. – Et refreng på kinesisk, det hadde vært utrolig kult.
– Får vi en hit i Kina er vi sikret økonomisk, tuller Halfdan.
– Det er ikke mangel på ideer i hvert fall, det er veldig deilig, sier Susanne.
De liker å ekspterimentere med forskjellige intrumenter. På låta «Det kunne vært meg» synger Susanne i en ropert.
-Vi har egentlig lyst til å bruke litt flere rare instrumenter fremover. Kanskje ta en tur på loppemarked å se om vi finner noen, sier Ole.
– Hvis noen vil donere noen rare instrumenter til Big Head, så kan de bare sende en mail til mail@bighead.no, ler Susanne.
Sterke personligheter
Som eneste jenta i bandet føler hun at hun må være litt tydeligere når hun uttrykker seg.
– Gutter er jo ofte veldig rett på sak. Hvis jeg skal prøve å forklare noe, om det er noe jeg ikke liker, så må jeg si det rett ut, med jenter må man kanskje pakke det litt inn. Når man spiller med bare gutter så mister man kanskje litt hemninger og er litt mer direkte, sier hun.
– Du raper noen ganger i mikrofonen, flirer Halfdan.
– Det er veldig gøy å rape i mikrofonen når det er klang på den, for det blir en sånn utrolig lyd, sier Susanne. – Nei huff, det må du ikke ta med.
– Vi kan fortelle at vi har tre veldig høye tynne karer, også er det Wu og meg, sier Susanne og fortsetter: – Jeg husker vi gikk hjem fra den første øvingen vi hadde hatt, det var før Wu kom med, og jeg tenkte at Gud, folk må jo tro at jeg er kjempelav om vi står på scenen. Alle er over en nitti høye. Og jeg er jo egentlig ikke så veldig lav. Det bare gikk opp for meg da jeg så de gå der, høye og tynne.
– Det er fryktelig sterke personligheter i bandet. Av og til når man står der på øvelse, kan det være en ordentlig kamp å få til ting, sier Julian, – men det er jo positivt.
Hvorfor skal folk komme og se dere på musikkens dag?
– Vi skal jo lage fest, og jeg tror at folk liker fest, derfor må folk komme på folkefesten, sier Julian.
– Jeg tror det blir en morsom konsert. Fengende musikk, mener Halfdan.
– Dessuten har vi lagt veldig opp til at det skal være gøy å høre på, sier Susanne.
– Vi skal flørte med alle som er der, sier Julian.
– Big Head er en eneste stor flørt, legger Susuanne til lattermidlt.
Big Head spiller på Musikkfest Oslo i Nydalen kl.14.30 lørdag 2.juni.
Under ligger et opptak fra øvingslokalet og en intimkonsert de holdt for journalisten, filmet av Simen Øvergaard.