Smug

Wide Blue Yonder – Begravelse til besvær!

av Christelle Nibe Ravneberget onsdag 23. mai / 19:32 | 1 kommentarer

Dette er noe så sjeldent som en britisk/norsk produksjon, regissert av Robert Young, (Bergerac) med store, kjente navn som Brian Cox, (The Bourne Supremacy) Lauren Bacall, (To have and have not) og James Fox (Sherlock Holmes, Charlie & sjokoladefabrikken). Våre egne trenger ingen introduksjon: Hege Schøyen, Sverre Anker Ousdal, Elsa Lystad, Kåre Conradi og Ingrid Bolsø Berdal, for å nevne noen. Det er dessuten Helge Reiss’ siste film. Og for en film det er!

Festlige forviklinger!

Frøken Reimark (Schøyen) er daglig leder for et lekkert alderspensjonat i Haugesund, og et utyske av et kvinnemenneske. Når vår mann Wally, (Cox) gammel sjørøver og nå profesjonell spritsmugler, mister Skippy, sin beste venn i livet, blir det problematisk. Skippys siste vilje var å bli begravet til sjøs, og det er nettopp det siste frøken Reimark har i tankene. Wally har verken penger, båten eller liket, men han må innfri sin beste venns siste ønske, en verdig begravelse på havet, koste hva det koste vil!

Døden er bare naturens måte å be deg om å pigge av!

Alderdommen og døden, er noe mange gruer seg til. Og det finnes ikke et utall filmer med denne tematikken. Hvorfor det? Hvorfor skal alle filmer handle om kjærlighet, oppvekst eller ungdomstid? Det er et stort og tungt tema denne filmen behandler, et viktig tema, og det er ytterst sjelden man får en så lett og fordøyelig, rett fram humoristisk fremstilling som her. En gjeng gamlinger, som er samlet på et gamlehjem, på slutten av livet, dyttet i piller og herset med av systemet, også koser de seg! Aldri før har de vært så levende!

Den gamle sjømannen Wally er en skjønn lev-i-øyeblikket-karakter, akkompagnert av den søte, gode May (Bacall) og general George (Fox), hans rake motsetning og tilfeldigvis nye romkamerat. Samtalene de har om livet, holdningene til livet, og de små tingene de gjør, i all hemmelighet for opprettholderne av systemet, – det er bare fint, rett og slett. Det får meg til å spørre meg om det er slik det kan bli, eller om det er realistisk at det blir slik. Det håper jeg virkelig!

Forviklinger fra ende til annen!

Dette er en svart og tørr forviklingskomedie, i den forstand at man mest trolig aldri gapskratter, men heller humrer litt inni seg, av disse underfundige karakterene og påfunnene deres. Dette er en film, vil man tro, som voksne mennesker får mest ut av, men det er litt morsomt for oss ungdommene også. For uansett kategorisering, er dette en skjønn film. En skjønn film som har brukt mange år på ferdigstillelse, ja, dette er historisk sett og rent faktisk den største skandalen i norsk filmhistorie. Filmingen i seg selv var ferdig i 2007, men grunnet en rekke forhold som utro investorer, finanskrise, gigantbudsjetter, uenigheter mellom norsk og britisk side, og en lang rekke andre misforståelser, tok det altså hele tre år, før filmen møtte sitt publikum for første gang under verdenspremieren i Haugesund 2010. Og det skulle ta ytterligere to år, via en enorm redningsaksjon, med skuespillerstreik, anmeldelser, investorer som kom og gikk, godvillige hjelpere, før den nå altså endelig får lanseres på ordentlig, for verden.

Til verdens store glede. For disse herlige, rare, voksne menneskene har du ikke lyst å gå glipp av: Den som venter på noe godt, venter aldri forgjeves, og Det Store Eventyret venter alltid!

Premiere 25 mai på Gimle, og den kinoen er jo som skapt for denne filmen.