Intervju | Heyerdahl
av Eirik Zeiner-Henriksen tirsdag 29. jan / 12:19 | 6 kommentarer
Øen, som ble sluppet i går, spilte Heyerdahl inn i det som ved et kjapt søk enkelt og greit er et forblåst Kråkenes Fyr vinteren 2011. Osloguttene med bakgrunn fra Beezewax, Hiawata!, Accidents Never Happen og Lot Lot, var ikke kjent med hverandre på bilturen opp, men klarte sammen å lage en aldri så ferskt-lydende ekspedisjon av et album. Vi stilte Kenneth Ishak noen spørsmål:
Først – grattis med flott album og god mottagelse!
-Takk, phew!
Kan du fortelle litt om oppholdet på fyret? Var det befriende å komme ut dit? Hvor lenge var dere der?
-Vi var der i ti dager. Først var det litt skremmende, for jeg kjente ikke de andre i bandet så godt og vi hadde med en veldig hyggelig sjåfør. Jeg kom rett fra en måneds opphold i Costa Rica til en full varebil med masse utstyr og folk jeg ikke kunne forespeile å holde en jovial tone med i ti timer på vei opp med, men det gikk bra. Selfølgelig var det befriende, å reise opp dit, det er som å reise tilbake i tid. Eller fremover – det er en flukt, så dermed handler albumet sikkert om å leve i exil på et sted som stadt, men på en heløy, ikke på en halvøy.
Ja, første tanke sier meg at dere mest av alt vil seile vekk fra dette kalde og ueksotiske landet?
Hvem
vil ikke det? Vi bare klager på kulden, og selv har jeg ikke råd til å
kjøpe meg canada goose eller bergans jakke. Ikke vil jeg ha det heller,
men det vi skriver om i tekstene er nok mer det å flykte til en plass
hvor man må jobbe hardt for å overleve, leve et ekte liv eller noe
sånt. Vi gjør jo ikke det her. Ihvertfall ikke jeg. Stedet vi ser for
oss er veldig inspirert av Lincoln Island, den fiktive øyen i Jules
Verns bok «Mysterious Island».
Hva med alle skvulpene og susene man iblant hører i bakgrunnen, er alt reelle lyder fra fyret?
-Jepp, teknikeren tørte ikke bli med på turen på grunn av orkanen, så jeg fikk gjøre som jeg ville teknikk-messig – dvs henge opp mikker overalt, til og med ut av vinduet. Jeg visste ikke da at dette skulle ut på denne måten, vi skulle bare slippe det i det stille, alt skulle være sort og man skulle kun se bandnavn om man tiltet koveret. Så jeg har vært nødt til å fikse mye på den alt utenom perfekte lyden vi tok med oss derfra.
Har dere egentlig sett den kon-tiki filmen? Jeg seg for meg albumet som en pekefinger til hvordan filmen burde vært, haha.
-Jeg har ikke sett den., men ja det er den, vi vet bedre. Vi har egentlig bare brukt navnet til en spennende mann, med et spennende liv og et fint navn – that´s it. Jeg har en bit av RA 2 som jeg kjøpte på klassetur til kon-tiki da jeg var 7.
Ryktene om nytt album har allerede begynt å florere, var det etter sommeren? Hvor stikker dere da? Mirage-land?
-Vi har diskutert litt forskjellig, og folk har spurt mye om det så nå må vi bare fortsette lage album under rare omstendigheter og lide. Jeg vil følge nomader i sibir, jeg vet ikke om jeg får det igjennom, men håper det.
Og tittelen, er det et slag for riksmålet?
-Nei, vi kunne ikke kalt albumet for Øya, og Øen ser bedre ut. Vi ville bare ha et navn på albumet som ikke hadde noe budskap.
Er det Rolf Jackobsen dere sampler? I så fall: hvorfor det?
-Nei det er min kompis og vårt bands helt, Lord Bård- Bård Torgersen som har skrevet og spilt inn sine tanker rundt albumets tema. Han blir med på neste også. Stor inspirasjon for vårt band denne mannen.
Kult! Kan du til slutt spørre Tore om han har blitt greiere siden SFO på trikkesløyfa i 2000? Han var både en kul storebror OG en strenging skjønner du.
-Han er nok snillere, tror det strenge har gått mere over til å være litt gretten. vi er en gjeng med korte lunter så det blir mye roping og ekstrem dissing.