Det er noen som aldri sover. Som bare kjører på og pøser ut greier i alle tenkelige kanaler. Bård Torgersen er en sånn fyr. Romanforfatter, støymusiker, poet, performancekunstner, raveprofet, lærer … Wikipedia-entrien hans gjør et hederlig forsøk på å oppsummere hva han har holdt på med siden slutten av 80-tallet, men klarer det bare sånn halvveis. I dag gjør Bård det enda vanskeligere. Under navnet Rød Stær gir han sammen med sin gamle svirebror Leifson Persbråthen (Beezewax, Bob Hurts, Black Press etc) i dag ut en bok (med CD), CD (med booklet) og en 12-tommer som alle har det til felles at de dokumenterer "det fiktive stedet Varmland, hvor Rød Stær har oppholdt seg siden sommeren 2008. Musikken høres i Smuglesnings ører ut som en avslappet spasertur mellom Brian Enos 80s ambient og innadvent 70s gjør det selv-prog.
Hvordan oppstod disse greiene da?
– Sommeren 2008. Jeg og Leifson har alltid hatt lyst til å lage musikken, helt siden vi vokste opp på Rykkinn. Men vi har på en måte alltid befunnet oss i to veldig forskjellige leire, musikalsk sett. Helt frem til nylig, da jeg fikk en trang til å gjøre mer melodiøse ting, og han hadde lyst til å gjøre mindre låtbaserte ting.
Hva er dette Varmland som dere skriver om?
– Varmland er rett og slett et sted som vi er hypp på å være. Vi hadde lyst til å mane frem et sted, eller en tilstand, bygge et univers som vi kunne stikke av til. Varmland er et alternativt sted, både musikalsk og mentalt. På veien mot Varmland har det hele tiden vært en merkelig letthet over prosessen. Det har vært lett å få folk til å stille opp og være med og lage video, til å gi det ut i bokform og på plate. Denne lettheten har gjort Rød Stær til et slags overskuddsprosjekt.
På hvilken måte hører teksten sammen med musikken?
– Vi startet med å skrive masse tekster som skulle være utgangspunktet for musikken. Etter hvert la vi merke til at musikken stod bedre på egne bein, så vi begynte å skrelle vekk tekstene igjen. Derfor passer det også fint å presentere tekstene i bokform, med musikken ved siden av.
Man trenger ikke å ha master i markedsøkonomi for å trekke den slutningen at dere absolutt ikke har noen kommersielle intensjoner med Rød Stær. Hva er drivkraften?
– Drivkraften var at vi var hypp på å lage det stedet, Varmland, for vår egen del. Det var også en ren trang etter å jobbe sammen. Vi begynte med videoene og musikken fordi vi syntes det var fett. Etter hvert kom tanken om at det kunne være fett å få vist dette til noen andre også. En annen tanke var "hvor mange medier er det mulig å gjøre dette i?" Og "Hvor mange folk kan vi involvere i publiseringsprosessen?" Vi skjønner jo at vi ikke kommer til å tjene noe spenn på dette uansett. Ingen som er involvert forventer vel å tjene noe på dette. Toft (sjef for Roggbiff, som gir ut CDen) sa med en litt oppgitt mine til oss her om dagen at han godt kunne booke en ukes turné i Brooklyn hvor vi ikke fikk en eneste krone. Vi svarte "fett! når kan vi dra?".
Hehe. Hvor får nysgjerrige tak i boka, CDen eller tolvtommeren?
– CDen får du på Platekompaniet. Boka kan du bestille på Flammeforlag.no, eller du kn gå innom Tronsmo. Den 12-tommeren kan du sikkert få kasta etter deg på Robinet, hahaha. Det er jo David Gurrik som driver Robinet og Hells Kitchen som gir det ut på sin label.
Fortell om slippfesten neste uke på Galleri 0047. Kan alle komme?
– Jaja, alle må komme. Vi skal vise alle videoene i utstillingslokalet. I tillegg skal vi lese, og så skal vi gjøre en liten konsert.
Er du sikker på at dere ikke kommer til å finne enda en kanal å gjøre dette via innen den tid?
– Nei, vi driver og lurer på hvordan vi skal kunne gjøre det med røyksignaler, hehe. Vi har allerede tatt kontakt med en indianerstamme. Haha … men helt seriøst; jeg er hypp på å finne enda flere måter å kommunisere dette prosjektet på. (Slippfest onsdag 20. januar på Galleri 0047, Schweigaards gate 34.)
|