Smug

Øyanatt 2012 | Smugprat |Control Voltage Khomeini

av David Dajani onsdag 08. aug / 00:23 | 7 kommentarer

Tidligere i sommer kom nyheten om at 120 Days velger å gi seg. Etter to kritikerroste album, og en liten drøss Spellemannspriser, er det altså slutt. Vokalist og primus motor Ådne Meisfjord er allerede i gang med et nytt prosjekt, og har valgt å legge hodet i bløtt med Faxmaskin-sjef Kristian Rangnes. CONTROL VOLTAGE KHOMEINI er navnet på udyret, og Facebook-pagen deres opplyser leserne om at det er "Hardware techno & antitheism" som gjelder. I natt holder de midnattsmesse på The Villa ifm. Øyanatt. 

Hvem er Control Voltage Khomeini? 
 - Vi er Ådne og Kristian. Vi ønsker å skape noe som skiller seg litt ut fra den tidstypiske dansemusikken, liksom. I Norge har det vært lite av den type musikk vi lager. Spacedisco-sjangeren har dominert de siste årene. Ikke akkurat brutal, eksistensiell techno - som Control Voltage Khomeini er. 
Hvordan skiller Khomeini seg fra deres tidligere respektive prosjekter?
  Ådne: - Det er ganske stor forskjell, egentlig. Khomeini er for eksempel ikke låtbasert på samme måte som 120 Days. Utgangspunktet vi jobber ut ifra ligner litt mer på Faxmaskin ...

Kristian: - Fax er mer lekegrind for min egen del. Khomeini er et karrierevalg. En slags seriøs videreføring av det jeg holder på med i Fax. 
Er dere analoge purister, slik som teknofolket vanligvis liksom er? 
  Kristian: - Nei, vi har ikke fremtidsskrekk. Vi tar imot ny teknologi med åpne armer. Det er morsomt med tekno-folk som er redd for digitalt stæsj. De velger å jobbe "retro-style", med old school-teknologi, men glemmer at den teknologien var ny for 30 år siden. 
Bloksberg er et annet Øyanatt-aktuelt band som holder på med noe av det samme dere gjør...?
 Ådne: - For noen kan det kanskje virke som det samme. Men vi ønsker å skape enda dårligere stemning. 

Kristian: - Forskjellen på Bloksberg og Khomeini er at vi ikke holder på med acid. Du vet, sånn filterjukking på basslinja, he-he. 




Dere har jo nesten låst dere inne i studio sammen nattestid denne sommeren. Hva inspirerer dere til å holde på? 
 Kristian: - Ayn Rand, kapitalismens førstedame. En veldig antireligiøs, russiskfødt amerikansk forfatter og filosof. Vi har gitt alle låtene våre navn fra religiøse ledere.  Det er også uhyre mye spennende som skjer i Europa når det gjelder eksprimentell tekno. Britene f.eks. har tatt opp arven fra industriscenen på sen 70-/tidlig 80-tall. Som Throbbing Gristle. Vi liker gjerne det som skjærer i øra på andre. Jeg liker å høre på black metal før jeg skal sove. 

Ådne: - Deathprod. Og Carl Craig. 
I kveld holder dere midnattsmesse på Villa. Det blir deres andre konsert. Fortell litt om hva vi kan forvente, a. 
 Kristian: - Det blir en god del improvisasjon. Og det blir også første konsert med lydprøve på forhånd. Tekno er tilsynelatende veldig enkelt. Det er få bestanddeler. Men det er mye nørding som skal til for å få det til å høres fett ut. Det er verre enn å spille i et konvensjonelt rockeband. Mye mer komplisert, mye mer å holde styr på. 

Ådne: - Vi har begge spilt i rockeband, så vi vet hva vi snakker om der. Når man spiller live med hardware er det så enormt mange variabler som gjør at det er vanskelig å oppnå samme resultat hver gang. Men det har sin sjarm. Det er derfor vi gjør det. 
Noe på Øya 2012 dere gleder dere ekstra mye til å sjekke ut? 
 - Beglomeg, Juan Atkins og Stone Roses.