Film | The Raven
av Christelle Nibe Ravneberget tirsdag 22. mai / 15:32 | 6 kommentarer
Once upon a midnight dreary, while I pondered
weak and weary / Over many a quaint and curious volume of
forgotten lore / While I nodded, nearly napping, suddenly there came a tapping / As of someone gently rapping, rapping at my
chamber door / 'Tis some visitor, I muttered, tapping at my
chamber door / Only this, and nothing more
For den som ikke kjenner igjen sitatet, så er det åpningen
til The Raven, Edgar Allan Poes
(1809-1849) kanskje mest berømte dikt. For den som ikke kjenner til Edgar Allan
Poe, så var han en amerikansk forfatter, poet, redaktør og kritiker, som levde
et myteomspunnet liv i fattigdom og rus, og døde ensom og forlatt i en alder av
bare 40 år.
James McTeigue, (The
Matrix, Star wars II, V for Vendetta) har brukt mytene og
historiene, og laget en klassisk thriller, der grensen mellom virkelighet og fiksjon blandes og viskes ut. Ingen vet nøyaktig
hva som skjedde med Poe, men dette er i sannhet en vakker og morbid fantasi,
for de som er til denslags:
1849. Baltimore. Edgar Allan
Poes siste dager. Endelig ser det ut til å gå den rette vei for vår stakkars,
genierklærte drukkenbolts liv. Men så! En gal mann begår
groteske drap, som de reneste speilbilder av Poes (John Cusack, Being John Malkovich, High Fidelity) skrekkhistorier. Detektiv Emmet Fields (Luke Evans, Immortals, De tre musketerer,) trenger Poes hjelp for å fange morderen, og Poe tvinges
til å leve i sine egne historier for å redde vår vakre (Alice Eve, Big nothing)
heltinnes liv.
Mer vil du ikke høre,
men en time og tre kvarter sitter man spikra til stolen. Herlig actionfylt,
herlig dynamisk, herlig mørkt og dystert, sprita opp med kjappe replikker og
fantasifulle drap. Cusack er Poe, en trist og vakker Poe man umiddelbart sympatiserer med. Og ikke blir
man kvalm av kjærlighetshistorien heller.
Som Poe ville sagt det
selv: ”Det sies at det brandy ikke kan kurere, kan ikke kureres. Se filmen, gå
og drikk, finn fram mine samlede verker, og les, din usle, betente blekkhore!”