Intervju | STANDARD (OSLO)
av Gaute Drevdal fredag 11. mai / 19:57 | 15 kommentarer
Galleriet STANDARD (OSLO) har etter år med stigende formkurve endelig vokst ut av det lille lokalet på bunnen av Hegdehaugsveien og åpnet i går kveld sitt nye HQ i Waldemar Thranes gate 86C, rett bortenfor Aleksander Kiellands plass. Begivenheten sammenfalt med åpningen av Matias Faldbakkens separatutstilling "Bit Rot", som til alt overmål også åpnet (parallelt) i Hegdehaugsveien.
Smug.no tok en liten prat med Eivind Furnesvik, galleristen som de siste årene har gjort STANDARD (OSLO) til et husholdningsnavn blant samlere og kjøpere – ikke minst utenfor Oslo. Etter at vi på forhånd hadde meldt interesse for intervju, ringer Furnesvik på det minst tenkelige tidspunktet, en snau halvtime før utstillingsåpningen.
– Hei, det er din favorittgallerist som ringer.
Haha, takk! Jeg blir nesten litt rørt. Har du tid til dette nå, da?
– Jada, jeg sitter i en taxi og venter på noen. Vi skal ha noen glass champagne først.
OK, setter pris på det. Her er første spørsmål: Min svært empatiske søster jobber med u-landsproblematikk like ved "gamle" Standard. Galleriet kom opp i en samtale her forleden, og hun utbrøt: "stakkars! Jeg har gått forbi og sett inn gjennom vinduene hver dag. Jeg synes så synd på dem! Det kan jo umulig gå bra!" Hvordan forklarer du folk som ikke har noe forhold til samtidskunst hva Standard handler om?
– Hehe, du kan fortelle din empatiske søster at kapitalimse er et ganske transparent system. Hvis en forretning stadig har det tomt og trist etter 7 år, så er det fordi det fungerer. Samtidkunst som møteplass, eller markedsplass, er ganske elastisk. Folk har også en tendnes til å ende opp med å kjøpe mer enn man tror, det er i hvert fall den noe oppløftende konklusjonen vi har kunne trekke så langt. Dessuten representerer det man ser i Hegdehaugsveien naturligvis bare en liten flik av det vi vil vise.
Hovedgrunnen til at dere nå flytter operasjonen til Waldemar Thranes gate / Alexander Kiellands plass er at dere trenger mer plass?
– Nettopp. Saken er at vi har vokst oss litt større, og at kunstnerne har vokst seg litt større. Det er ikke så forferdelig mange lokaler i denne byen som står tomme og ledige for folk som driver som oss. Som oftest har Olav Thon vært der flere år i forveien, eller så kan Ica kan betale mer i husleie. Og da må man ta noen smarte valg.
A propos smarte valg: På vei inn til New York i taxi for et par år siden husker jeg vi snakket om gentrifisering. Alexander Kiellands plass må være et av de siste stedene som ennå er et slags høl i bybildet. Tror du etableringen av Standard kommer til å fungere som en slags gentrifikasjonens forpost i strøket?
– Aleksander Kiellands plass er fremdeles et av mine første minner fra da jeg besøkte Oslo som barn, og jeg har alltid likt den ikke-karakteren som området stadig opprettholder. Det var litt det samme som med vår forrige lokasjon: bunnen av Hegdehaugsveien er en lomme folk ikke forholder seg til. Alle trodde at Hegdehaugsveien sluttet i Parkveien. Ingen vet jo hva området heter: senere har vi fått vite at det kalles "Lorrykvartalet". Stedet hadde den behagelige mangelen på karakter. Og det er litt fint med der vi flytter nå også. Men når det er sagt; har ikke gentrifiseringen allerede startet på Kiellands Plass, bortsett fra en fin pølsebod og Tranen, som tross menyen, fremdeles er et sånt magisk rom?
Nja. Poenget med Kiellands Plass er at husleiene for forretningsvirksomheter fremdeles er så lave, samt at det bor så mange folk rundt her, at hvem som helst kan starte en håpløs restaurant eller noe annet skrap og få det til å gå rundt i årevis. Det trengs ingen Jan Vardøen for å ha sånn måtelig suksess, liksom.
– Jeg forstår hva du sier. Det er liksom fremdeles stedet for hundesalonger og steder som ikke tar bankkort. Men denne samtalen mellom oss er jo dermed litt farlig; kanskje blir det The Bushwick of Oslo. Plutselig rykker det inn med kaffebarer og slikt. Men altså, jeg var veldig oppsatt på at vi ikke skulle havne på et sånt fiks ferdig sted. Det høres kanskje litt arrogant ut, men i forhold til vår forretningsidé er det ikke så forferdelig nøye at det velter inn med folk hele tiden, og det publikummet som legger igjen pengene sine hos oss merker ikke så stor forskjell på om vi ligger 1 eller 20 minutter unna slottet. Selv om det er mye folk her i byen som er interessert i den slags, går jo mesteparten av salget ut av landet basert på epost og jpgs. Samtidig kan du jo si at vi kommer nærmere et større publikum her, i og med alle som bor på Grünerløkka og i området rundt her.
Siste spørsmål: Du har tidligere sagt at ingenting essensielt skjer etter klokken 23 …
– Ja, og det fastholder jeg.
Hva gjør du etter kl 23 i kveld?
– Da sitter jeg på Kaffefuglen med en øl, og ser på at folk rundt meg er fornøyde. Det er rar, tysk greie jeg har fått i meg om at verten ikke går før det er over. Men du kan være rimelig trygg på at visittkortene fremdeles ligger på innerlomma.
Matias Faldbakkens "Bit Rot" står fra 11. mai til 16. juni. STANDARD (OSLO), Waldemar Thranes gate 86C.